Forskjell mellom versjoner av «Vestre Aker kirke»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 18: Linje 18:
  
 
[[Kirkeveien]], [[Ullevål dppage2]], [[Ullevålsveien]], [[Vestre Aker dppage2]], [[Østre Aker kirke]]
 
[[Kirkeveien]], [[Ullevål dppage2]], [[Ullevålsveien]], [[Vestre Aker dppage2]], [[Østre Aker kirke]]
[[Kategori:Kirker (de fhv. statskirkene)]]
+
[[Kategori:Den norske kirke]]

Revisjonen fra 22. jan. 2018 kl. 10:34

Ullevålsveien 117, ligger høyt og fritt på en kolle, som tidligere ble kalt Kalvehaugen. Nord for kirken går Sognsveien, i øst Kirkeveien (som er oppkalt etter kirken) og i sør Blindernveien. Vestre Aker kirke er et landemerke som kan ses fra store deler av byen.

Vestre Aker prestegjeld er yngre enn Vestre Aker kirke, som de første seks årene etter innvielsen var kirke for hele Aker. Prestegjeldet ble delt i Østre og Vestre Aker 1. mai 1861, og Vestre Aker omfattet da de nåværende menighetene Ullern, Ris, Vestre Aker, Bakkehaugen, Grefsen, Nordberg, Sagene og Uranienborg. Den første deling av menigheten fant sted i 1880, da Sagene og Uranienborg ble utskilt. I 1906 ble Ullern utskilt. Det samme skjedde for Ris' og Grefsens vedkommende i 1937, for Nordberg 1966 og Bakkehaugen 1997.

Kirken er en langkirke i nygotisk stil av upusset rød tegl med granittsokkel (ark. Heinrich Ernst Schirmer). Tårn over hovedinngangen, indre søyler av murstein; kirke og kor overhvelvet. Innviet 12. des. 1855 av biskop Jens L. Arup. Opprinnelig (med gallerier) 1100 sitteplasser; etter senere ominnredninger ca. 500 sitteplasser. Kirkens navn skapte diskusjon. P. A. Munch hevdet at den nye kirken etter gammel norsk tradisjon skulle kalles opp etter gården den stod på. Den burde således hete Ullevål kirke. Resultatet av diskusjonen ble imidlertid at kirkens navn ble Vestre Aker kirke. Kirken har vært forandret, pusset opp og restaurert flere ganger, siste restaurering ble avsluttet 1969.

Glassmalerier av Bernhard Greve (midtfeltet 1939, sidevinduene 1955). Den nåværende prekestolen er tegnet av Alexis de Chateauneuf ca. 1850 og utført av snekkermester Traulze og stod i Oslo Domkirke før denne ble restaurert i 1940-årene. På prekestolen er det fem figurer i nisjer av Christopher Borch, de fremstiller de fire evangelistene og en engel. Den opprinnelige altertavlen av Christen Brun ble overført til Askim kirke i 1950-årene.

Kirkens orgel var opprinnelig fra 1861 og bygd av Eriksen & Svendsen. Det ble ombygd av J. H. Jørgensen i 1955. Orgelet har 27 stemmer. I tårnet henger fremdeles de to kirkeklokkene fra 1855, støpt hos Olsen Nauen klokkestøperi. Den største har en innskrift fra salme 100.4: Gaaer ind i Guds port med priis, i hans forgaard med lov! Priser Ham og velsigne Guds Navn! Saligt er det folk, hvis Gud er Herren!. Den minste har et dikt av Andreas Munch: Til Herrens Priis, til Menneskers Trøst / Over Akers Dal jeg sender min Røst / Saa vide jeg lader min Klang udgaae / At kalde til Kirken Store og Smaa /Saa blidelig ringer jeg inn til Fred / Hver Slægt, som legges i Graven ned; / Gud Herren velsigne min venlig Klang / over denne bygd gjennom Tidernes Gang!

Vestre Aker menighetshus ligger like nordvest for kirken. Det er et moderne bygg i rød tegl, tilpasset kirkens eksteriør. Det er tegnet av arkitekt Arne Sæther og ble innviet 1983. Tidligere hadde menigheten et menighetshus ved Halvor Blinderns plass. Like sør for kirken står bronseskulpturen Den gode hyrde, modellert av Gustav Vigeland 1939, gitt som gave til Vestre Aker menighet og oppsatt 1944. På sørsiden av kirken ligger Vestre Aker kirkegård.

Referanser i denne artikkelen

Vestre Aker kirkegård

Referanser til denne artikkelen

Kirkeveien, Ullevål dppage2, Ullevålsveien, Vestre Aker dppage2, Østre Aker kirke