Forskjell mellom versjoner av «Utstikker I»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Tidligere kaianlegg på østsiden av Vippetangen, Den Norske Amerikalinjes terminal for trafikken til og fra USA. Utstikkeren ble bygd 1922, et større lager- og ekspedisj...")
 
Linje 1: Linje 1:
Tidligere kaianlegg på østsiden av Vippetangen, Den [[Norske Amerikalinje]]s terminal for trafikken til og fra USA. Utstikkeren ble bygd 1922, et større lager- og ekspedisjonshus 3 år senere (ark. Bredo Berntsen), revet 1979. Kaia ble revet 1981, nå terminal for DFDS Seaways’ Københavnbåter.
+
'''Utstikker 1, 2 og 3''', kaianlegg på østsiden av Vippetangen. Utstikker 2 og 3 eksisterer fremdeles, men Utstikker 1 en er sanert og området fylt ut. Utstikker 1 lå lengst nord, utstikker 2 og 3 lengre sør.  
  
Det var fra Utstikker I de norske jødene ble deportert til Tyskland og Auschwitz med skipene «Donau» og «Gotenland» i 1942 og 1943. I alt ble 771 jøder sendt til Tyskland under krigen, 736 med skip herfra. Bare 32 overlevde, og 26 kom tilbake til Norge. Høsten 2000 ble Antony Gormleys monument over de norske holocaustofrene reist på en gressplen ved Vippetangkaia.
+
'''''Utstikker 1.''''' Her hadde Den [[Norske Amerikalinje]] terminal for trafikken til og fra USA, og det var her Amerikalinjens skip som ''Stavangerfjord, Oslofjord'' og ''Bergensfjord'' la til. Utstikkeren ble bygd 1922, et større lager- og ekspedisjonshus tre år senere (ark. Bredo Berntsen). Det ble revet 1979. Kaia ble revet 1981, nå brukes en stor del av området her som parkeringsplass for Danmarksbåtene.
  
Det var også ved Utsikker I Max Manus og Roy Nielsen i en gummibåt under bryggen klarte å plassere 10 såkalte limpets (tidsinnstilte eksplosiver) skutesiden til det forhatte transportskipet «Donau»15. januar 1945. Også troppeskipet «Rolandseck» som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. «Rolandseck» fikk et stort hull i skroget, ble tauet til Akers mek. Verksted, men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.
+
Under krigen holdt ''Marine Hafenkapitän'' til her, og her hadde ''Marine Nachrichtenmittelkommando'' hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til [[Norsk Folkemuseum|Folkemuseet]] på [[Bygdøy|Bygdøy.]] Da Norge ble okkupert, lå ''Stavangerfjord'' ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt ''Übernachtungsschiff Stavangerfjord''. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i Ormsundveien.
 +
 
 +
Det var hit, til Amerikalinjens kai, de arresterte jødene ble fraktet og sendt med skip til Tyskland og videre til Auschwitz i november 1942. Under den store aksjonen mot jødene 26. november ble 532 menn, kvinner og barn sendt med skipet ''Donau'' til Stettin og derfra videre med tog til Auschwitz. 26 ble sendt med skipet ''Monte Rosa'', som gikk i rutefart mellom Oslo og Århus; fra Århus ble de transportert videre med tog til Hamburg og Berlin. Seks dager tidligere var også 20 sendt til Tyskland med dette skipet. Den siste større transporten skjedde fra [[Filipstadkaia]] med skipet ''Gotenland'' 24. februar 1943, da ble 158 sendt til Stettin og derfra til Auschwitz. Av de i alt 772 jødene som ble deportert, overlevde bare 34, 26 kom tilbake til Norge. Denne verste hendelsen i Oslo under krigen er markert med Antony Gormleys tankevekkende minnesmerke ''Erindringens sted:'' åtte rustne jernstoler uten seter vendt mot sjøen nedenfor Prins Carls bastion ved Akershuskaia. Tidligere stod også et av Oslo Byes Vels blå skilt på Havnevesenets skur 42, som nå er revet.
 +
 
 +
16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot ''Monte Rosa''. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte limpets, til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot ''Donau'', som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for Sjursøya, rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet ''Rolandseck'' som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. ''Rolandseck'' fikk et stort hull i skroget, ble tauet til Akers mek. Verksted, men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.
 +
 
 +
Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg.
 +
 
 +
'''''Utstikker 2.'''''  Her er nå terminalen for danmarksbåtene, DFDS' Københavnbåter og Stena Lines Frederikshavnbåter.
 +
 
 +
26. april 1945 lå spesialskipet ''Bel Pamela'' ved utstikker 2. Det hadde et stort lasterom og to kraftige løftekraner, velegnet til frakt av lokomotiver og stridsvogner. Sabotøren Odd Isøy, kalt «Lille-Odd», medlem av Aks 13000, klarte, etter å ha fått seg hyre på skipet, å få plassert tidsinnstilte sprengladninger i kranmaskineriet. Eksplosjonen var så kraftig at maskineriet og deler av lasterommet ble ødelagt, og skipet ble dermed gjort ubrukelig. En sprengladning ble oppdaget av tyske ingeniørsoldater og kastet på land, der den eksploderte og skadet fire tyske soldater alvorlig. På utstikker 2 er nå DFDS’ fergeterminal.
 +
 
 +
'''''Utstikker 3'''''. Under krigen hadde ''Marineausrüstungsstelle Oslo'' et smøreoljelager på denne utstikkeren. Den gang var det to kornsiloer her, med en bro imellom. Mot slutten av krigen var den ene av dem gjort klar for sprengning. Den største og nyeste av dem ligger her fortsatt.  
  
 
== Referanser i denne artikkelen ==
 
== Referanser i denne artikkelen ==

Revisjonen fra 12. mar. 2018 kl. 18:20

Utstikker 1, 2 og 3, kaianlegg på østsiden av Vippetangen. Utstikker 2 og 3 eksisterer fremdeles, men Utstikker 1 en er sanert og området fylt ut. Utstikker 1 lå lengst nord, utstikker 2 og 3 lengre sør.

Utstikker 1. Her hadde Den Norske Amerikalinje terminal for trafikken til og fra USA, og det var her Amerikalinjens skip som Stavangerfjord, Oslofjord og Bergensfjord la til. Utstikkeren ble bygd 1922, et større lager- og ekspedisjonshus tre år senere (ark. Bredo Berntsen). Det ble revet 1979. Kaia ble revet 1981, nå brukes en stor del av området her som parkeringsplass for Danmarksbåtene.

Under krigen holdt Marine Hafenkapitän til her, og her hadde Marine Nachrichtenmittelkommando hovedkontor og lager frem til 1944, da det ble flyttet til FolkemuseetBygdøy. Da Norge ble okkupert, lå Stavangerfjord ved kai og ble beslaglagt av tyskerne og brukt under hele krigen som overnattings- og depotskip, kalt Übernachtungsschiff Stavangerfjord. Skipets kaptein, Kjeld Stub Irgens, var sjøfartsminister i Quislings regjering, og bodde under krigen i en villa i Ormsundveien.

Det var hit, til Amerikalinjens kai, de arresterte jødene ble fraktet og sendt med skip til Tyskland og videre til Auschwitz i november 1942. Under den store aksjonen mot jødene 26. november ble 532 menn, kvinner og barn sendt med skipet Donau til Stettin og derfra videre med tog til Auschwitz. 26 ble sendt med skipet Monte Rosa, som gikk i rutefart mellom Oslo og Århus; fra Århus ble de transportert videre med tog til Hamburg og Berlin. Seks dager tidligere var også 20 sendt til Tyskland med dette skipet. Den siste større transporten skjedde fra Filipstadkaia med skipet Gotenland 24. februar 1943, da ble 158 sendt til Stettin og derfra til Auschwitz. Av de i alt 772 jødene som ble deportert, overlevde bare 34, 26 kom tilbake til Norge. Denne verste hendelsen i Oslo under krigen er markert med Antony Gormleys tankevekkende minnesmerke Erindringens sted: åtte rustne jernstoler uten seter vendt mot sjøen nedenfor Prins Carls bastion ved Akershuskaia. Tidligere stod også et av Oslo Byes Vels blå skilt på Havnevesenets skur 42, som nå er revet.

16. juni 1944 utførte Max Manus og Roy Nilsen en sabotasjeaksjon mot Monte Rosa. I gummibåter under Amerikalinjens kai klarte de å feste tidsinnstilte sprengladninger, såkalte limpets, til skipssiden under vannlinjen. Disse detonerte i Øresund, men skadene ble ikke større enn at skipet klarte å nå havn. 16. januar 1945 gjorde de det samme mot Donau, som også ble brukt som troppetransportskip. På grunn av forsinket avgang detonerte ladningene mens skipet var på vei ut Oslofjorden. Kapteinen klarte å få det ødelagte skipet styrt inn mot land i Skiphellebukta ved Drøbak, der det gikk på grunn og sank. Her ble vraket liggende med baugen under vann i syv år, før det ble hevet, brakt flott og tauet inn til Oslo. Etter at det var tømt og midlertidig reparert, ble det uhyggelige vraket sommeren 1952 liggende for anker sør for Sjursøya, rustent og fælt. I august ble det slept til Bremerhaven for opphugning. Også troppeskipet Rolandseck som lå ved siden av fikk en limpet plassert på skipssiden. Noen timer senere eksploderte de 10 limpetene på «Donau» ved Skiphelle i Drøbaksundet, og skipet ble så sterkt skadet at det ikke kunne brukes mer. Rolandseck fikk et stort hull i skroget, ble tauet til Akers mek. Verksted, men ble ikke ferdig reparert før krigen var slutt.

Etter frigjøringen ble Amerikalinjens skur bevoktet av mannskaper fra Milorg.

Utstikker 2. Her er nå terminalen for danmarksbåtene, DFDS' Københavnbåter og Stena Lines Frederikshavnbåter.

26. april 1945 lå spesialskipet Bel Pamela ved utstikker 2. Det hadde et stort lasterom og to kraftige løftekraner, velegnet til frakt av lokomotiver og stridsvogner. Sabotøren Odd Isøy, kalt «Lille-Odd», medlem av Aks 13000, klarte, etter å ha fått seg hyre på skipet, å få plassert tidsinnstilte sprengladninger i kranmaskineriet. Eksplosjonen var så kraftig at maskineriet og deler av lasterommet ble ødelagt, og skipet ble dermed gjort ubrukelig. En sprengladning ble oppdaget av tyske ingeniørsoldater og kastet på land, der den eksploderte og skadet fire tyske soldater alvorlig. På utstikker 2 er nå DFDS’ fergeterminal.

Utstikker 3. Under krigen hadde Marineausrüstungsstelle Oslo et smøreoljelager på denne utstikkeren. Den gang var det to kornsiloer her, med en bro imellom. Mot slutten av krigen var den ene av dem gjort klar for sprengning. Den største og nyeste av dem ligger her fortsatt.

Referanser i denne artikkelen

Norske Amerikalinje

Referanser til denne artikkelen

Vippetangen, Vippetangkaia