Uranienborg terrasse

Revisjon per 3. sep. 2018 kl. 14:52 av KAT (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Uranienborg terrasse, Uranienborg, bydel Frogner, fra Uranienborgveien til Professor Dahls gate. Oppkalt 1879 etter løkken Uranienborg.

Bygninger m.m.:

1. En treetasjes funkismurvilla fra 1931 (ark. Jens Dunker), oppført for juristen og politikeren Arnold Ræstad (1875–1945). Under Ræstads tid i London og USA 1940–45 ble villaen rekvirert av tyskerne og brukt som bolig for folk i Gestapo. Her bodde blant andre Siegfried Fehmer i en periode, før han senere flyttet til Gabels gate 46b. Sommeren 1945 ble det rykket inn en annonse i Aftenposten med etterlysning av innbo, malerier og kunstgjenstander som Gestapo hadde fjernet fra villaen.

2. «Uranienborgslottet», oppført 1886 (ark. Paul Due og Bernhard Steckmest), treetasjes bygning med tårn, kuppel og spir, bygd i fransk nyrenessansestil. Det ble oppført for trelasthandler Julius Jakhelln (1832–1920) og også kjent som «Slott Jakhelln». Under krigen var huset rekvirert av tyskerne, som her hadde et fotokontor. Like nedenfor, i skjæringen i Uranienborgveien, ble det malt med blått på fjellveggen: «Vær tro mot H7». Dette krigsminnet er bevart. Familien Jakhelln eide huset frem til 1965, da det ble overtatt av Bryggeriforeningen.

5. Murvilla fra 1876 (ark. N. S. D. Eckhoff). Oppført på advokat Homans byggegrunn. Første eier var kunsthistorikeren Lorentz H. Dietrichson (1834–1917).

7. Villa fra 1873; kalt «Kræmmerhuset» etter forfatteren og forretningsmannen Anthon B. Nilsen (1855–1936), som kalte seg Elias Kræmmer og bodde her fra 1912.

Homan oppførte også flere andre frittstående hus ved terrassen i årene 1870–80 etter tegninger av samme arkitekt, nr. 15, 16, 17 og 18.

24. I denne leiegården fra slutten av 1800-tallet bodde under krigen arkitekten og motstandsmannen Leif Karsten Wiersholm (f. 1898) i sine foreldres leilighet i fjerde etasje. Han hadde ofte andre motstandsmenn i dekning i leiligheten. Om kvelden 11. februar 1945 ble han skutt i nakken i krysset Holtegata-Professor Dahls gate, idet han var på vei hjem. Han døde ikke umiddelbart, men ble lammet og døde fem måneder senere. Attentatet ble høyst sannsynlig utført av Gestapo under deres Operation Blumenpflücken, da også flere andre motstandsmenn ble skutt.