Sjøbad

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 10:05 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av Selskabet til Christiania Byes Vel på stranden under murene av A...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

På 1800-tallet ble indre Oslofjord hyppig benyttet til bading. Den første badeinnretning ble åpnet 1816 av Selskabet til Christiania Byes Vel på stranden under murene av Akershus ved Revieret. Offentlig bading i fjorden var bare for menn. Badedrakter var ukjente plagg. De første offentlige bad for damer ble anlagt i 1840-årene, ett på Tjuvholmen og et flytebad ved Revieret. Herrene fikk sitt offentlige sjøbad ved festningen i 1859, og litt lenger ute i festningsområdet fikk de militære eget badeanlegg. Holmen bad ved Tjuvholmen ble bygd i 1869 og samtidig kom damebadet «Iduna» på Vippetangen. Da det ble revet i 1899, bygde kommunen et flytebad for damer på vestsiden av Tjuvholmen.

I 1872 hadde kommunen overtatt badet ved Revieret og i 1889 åpnet badet på Grønlia. Utenfor de militære badene «5-øringen», «7-øringen» og «Hjælpen» kom de private badene «Sølyst» og «Hygea». Sølyst var studenterbadet. Det var også et sjøbad på Hovedøya, som var hovedbadet for østkantfolk til ut i 1930-årene. «Hovedøybalja» gikk fra vis-a-vis Nyland til Hovedøya.

Festningsstranda ble besluttet lagt ut til brygge 1897 og havnebanen kom i 1907. Utbyggingen gjorde brått slutt på badene. Senere ble det opprettet andre sjøbad. Se egne artikler om Bygdøy Sjøbad, Hasvolds bad, Huk, Hvervenbukta, Ingierstrand, Katten og Langøyene.

Referanser i denne artikkelen

Bygdøy Sjøbad, Hasvolds bad, Huk, Hvervenbukta, Ingierstrand, Katten, Langøyene

Referanser til denne artikkelen

Hasvolds bad, Oslofjorden