Oslofjorden

Oslofjorden, omtrent 100 km lang fjord fra Færder fyr til Oslo. Den har dannet seg i en forkastningssone i jordskorpen og er et par hundre millioner år gammel. Forkastningene kommer tydelig frem i de geologiske formasjoner på Nesoddens vestside og langs Bekkelaget. Istidene har skavet vekk sedimentære bergarter på forkastningens vestside og gitt plass for fjordløpet. Grunnfjellet på østsiden har stått seg bedre mot isskuringen (Nesoddlandet, Ekeberg/Nordstrand).

En terskel i fjorden ved Drøbak hindrer rask utskifting av vannet i indre Oslofjord. I perioden frem til 1970-årene økte forurensningen av fjorden, men etter flere rensetiltak har forurensningssituasjonen bedret seg betydelig. Et felles kloakkrenseanlegg, Sentralrenseanlegg Vest, ble tatt i bruk 1983.

På 1800-tallet ble Oslos nåværende kaiområder brukt til bading. Se Sjøbad. Badingen flyttet seg i årene rundt 1900 til øyene i indre Oslofjord og nye bad langs strendene (Ingierstrand, Hvalstrand).

Oslofjorden het opprinnelig Fold eller Foldin. Navnet betyr «den brede, åpne fjorden». Det gamle fjordnavnet går igjen i Vestfold, Østfold og Follo (ló=slette). I kongesagaene kalles fjorden for Viken, som 2020–23 var navnet på regionen på østsiden av fjorden (Østfold), samt vestsiden med Bærum, Asker og Drammen, men som ikke inkluderte Vestfold.