Forskjell mellom versjoner av «Sinsen gård»

Linje 3: Linje 3:
 
1. ''Sinsen'', gnr. 83/1, [[Sinsenveien]] 53, også kalt ''Sinseneng''. Fradelt 1800. I 1801 ble den tillagt en annen part, Lille Ødegården. Fra 1909 ble det drevet gartneri på stedet. I dag er bare bevart en rødmalt stue ved Sinsenveien, kalt Mølla, bygd i 1820-årene. Har vært hvilestue ved den gamle [[Trondheimsveien|Trondhjemsveien]].
 
1. ''Sinsen'', gnr. 83/1, [[Sinsenveien]] 53, også kalt ''Sinseneng''. Fradelt 1800. I 1801 ble den tillagt en annen part, Lille Ødegården. Fra 1909 ble det drevet gartneri på stedet. I dag er bare bevart en rødmalt stue ved Sinsenveien, kalt Mølla, bygd i 1820-årene. Har vært hvilestue ved den gamle [[Trondheimsveien|Trondhjemsveien]].
  
2. ''Nordre Sinsen'', gnr. 83/7, [[Sinsenveien]] 70, ble i 1834 fradelt til Niels Olsen. Fra 1910 har den tilhørt [[Aker sykehus|Aker Sykehus]].
+
2. ''Nordre Sinsen'', gnr. 83/7, [[Trondheimsveien]] 237, tidligere adresse var [[Sinsenveien]] 70, ble i 1834 fradelt til Niels Olsen. Fra 1910 har den tilhørt [[Aker sykehus|Aker Sykehus]]. Våningshuset, bygd ca. 1835, overlegebolig 1912–70, er bevart. Det ligger like nord for [[Ring 3]] ved [[Sinsenkrysset]]. Det er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
  
 
3. ''Vestre'' (også kalt ''Søndre'') ''Sinsen'', gnr. 83/3–6, lå ved [[Schouterrassen]]. Ble i 1834 fradelt til bryggerieier Christian Schou (1792–1874). Etter at det gamle våningshuset brant ned, lot hans sønn, fabrikkeier Halvor Schou (1823–79), oppføre en stor herskapsbolig med vinterhage (ark. H. E. Schirmer). Revet under utbyggingen av [[Sinsenbyen]] i 1930-årene. Sinsen hadde i 1771 husmannsplassene Haugen og Jansberg.
 
3. ''Vestre'' (også kalt ''Søndre'') ''Sinsen'', gnr. 83/3–6, lå ved [[Schouterrassen]]. Ble i 1834 fradelt til bryggerieier Christian Schou (1792–1874). Etter at det gamle våningshuset brant ned, lot hans sønn, fabrikkeier Halvor Schou (1823–79), oppføre en stor herskapsbolig med vinterhage (ark. H. E. Schirmer). Revet under utbyggingen av [[Sinsenbyen]] i 1930-årene. Sinsen hadde i 1771 husmannsplassene Haugen og Jansberg.
Linje 12: Linje 12:
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
 
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
 +
[[Kategori:Blå skilt]]

Revisjonen fra 10. mai 2018 kl. 10:54

Sinsen, gård med gnr. 83. Navnet kommer av norrønt Sinnsin, der siste leddet kommer av vin, naturlig eng, mens det første leddet, sinn , muligens kan ha betydningen vei. Gården nevnes første gang i 1343. Den var delt i to bruk, Nordre og Søndre Sinsen. I 1640 ble de slått sammen til ett bruk. Sinsen lå under Katedralskolens «lesemester» helt til 1800. Da begynte fradeling og salg. Gården ble delt i tre.

1. Sinsen, gnr. 83/1, Sinsenveien 53, også kalt Sinseneng. Fradelt 1800. I 1801 ble den tillagt en annen part, Lille Ødegården. Fra 1909 ble det drevet gartneri på stedet. I dag er bare bevart en rødmalt stue ved Sinsenveien, kalt Mølla, bygd i 1820-årene. Har vært hvilestue ved den gamle Trondhjemsveien.

2. Nordre Sinsen, gnr. 83/7, Trondheimsveien 237, tidligere adresse var Sinsenveien 70, ble i 1834 fradelt til Niels Olsen. Fra 1910 har den tilhørt Aker Sykehus. Våningshuset, bygd ca. 1835, overlegebolig 1912–70, er bevart. Det ligger like nord for Ring 3 ved Sinsenkrysset. Det er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

3. Vestre (også kalt Søndre) Sinsen, gnr. 83/3–6, lå ved Schouterrassen. Ble i 1834 fradelt til bryggerieier Christian Schou (1792–1874). Etter at det gamle våningshuset brant ned, lot hans sønn, fabrikkeier Halvor Schou (1823–79), oppføre en stor herskapsbolig med vinterhage (ark. H. E. Schirmer). Revet under utbyggingen av Sinsenbyen i 1930-årene. Sinsen hadde i 1771 husmannsplassene Haugen og Jansberg.

Referanser til denne artikkelen

Bjerke videregående skole, Sinsenveien