Forskjell mellom versjoner av «Silurveien»
| Linje 10: | Linje 10: | ||
'''8.''' Boligblokken ''Ullern Hage,'' en ruvende, åtteetasjes blokk med 67 leiligheter (ark. Planforum Arkitekter). Blokken ble oppført av selskapet Urbanium, og var innflytningklar sommeren 2019. Leilighetene har varierende størrelse fra 40 m² til 169 m². | '''8.''' Boligblokken ''Ullern Hage,'' en ruvende, åtteetasjes blokk med 67 leiligheter (ark. Planforum Arkitekter). Blokken ble oppført av selskapet Urbanium, og var innflytningklar sommeren 2019. Leilighetene har varierende størrelse fra 40 m² til 169 m². | ||
| + | |||
| + | Her lå opprinnelig en tyskerbrakke fra [[Ullernleiren]]. Eter krigen ble brakken, som bestod av to deler sammenbygd i vinkel og inneholdt innkvarteringsrom, administrasjonsrom, kjøkken og spisesal, disponert av Flyktnnings- og fangedirektoratet. Den ble brukt til innkvartering av såkalte «erstattningsjøder», flyktninger bl.a. fra Polens, som hadde mistet hjem og familie. | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Ullern]] | [[Kategori:Bydel Ullern]] | ||
Revisjonen fra 5. jan. 2021 kl. 18:40
Silurveien, Ullern, bydel Ullern, fra Ullernchausséen ved Granfosstunnelens østlige åpning, først østover og så nordover fra der veien tidliger startet, til Ullernåsen stasjon. Veien het tidligere Vulkanveien; nåværende navn 1955 etter den geologiske perioden silur. Hovedsakelig boligblokker fra 1950-årene.
I området hvor Silurveien og Geologsvingen nå går, lå Ullernleiren under krigen.
Bygninger m.m.:
2. Forretningsbygg mellom Silurveien og Ullernchausséen oppført 2015 for Selvaag Gruppen, med bl.a. hovedkontor for Selvaag Eiendom og Selvaag Bolig samt lokaler utleid til Universitetet i Oslo.
4–6. Silurveien sykehjem.
8. Boligblokken Ullern Hage, en ruvende, åtteetasjes blokk med 67 leiligheter (ark. Planforum Arkitekter). Blokken ble oppført av selskapet Urbanium, og var innflytningklar sommeren 2019. Leilighetene har varierende størrelse fra 40 m² til 169 m².
Her lå opprinnelig en tyskerbrakke fra Ullernleiren. Eter krigen ble brakken, som bestod av to deler sammenbygd i vinkel og inneholdt innkvarteringsrom, administrasjonsrom, kjøkken og spisesal, disponert av Flyktnnings- og fangedirektoratet. Den ble brukt til innkvartering av såkalte «erstattningsjøder», flyktninger bl.a. fra Polens, som hadde mistet hjem og familie.