Ruseløkka skole

Revisjon per 3. apr. 2021 kl. 16:57 av Helge (diskusjon | bidrag) (korrektur)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Ruseløkka skole i 1871. Illustrasjon av Andreas Ludvig Søborg med teksten «Den nye Almueskole på Ruseløkken». - Foto Oslo Museum / Cretive Commons

Ruseløkka skole, Løkkeveien 15, barne- og ungdomsskole (1–10). Skolen ble anlagt som en toetasjes bygning på toppen av Ruseløkkbakken og åpnet 1871 (ark. Henrik Thrap-Meyer). 1891 ble tredje etasje samt overlærerboligen oppført (ark. stadskonduktøren, antakelig Holm Munthe). Påbygd fjerde etasje 1938 og utvidet med to fløyer 1938–39 (ark. Byarkitektens kontor v/ Harald Aars).

Skolebygningen ble 2016 vedtatt revet for å bli erstattet av en ny bygning; etter diverse utsettelser ble endelig rivningstillatelse gitt i 2018, og skolen ble så revet 2018/19. En ny skolebygning var planlagt ferdigstilt 2020, men grunnet corona-pandemien skjer dette neppe før våren 2021.

Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1910 (1610 elever). På 2010-tallet hadde skolen om lag 550 elever. .

Fra 2009 har skolen hatt et tilbud på ungdomstrinnet for talenter i klassisk ballett fra hele landet. Tilbudet er i samarbeid med Den Norske Opera og Balletts Ballettskole, opplæringen i fellesfag foregår på Ruseløkka skole og opplæringen i ballet foregår på ballettskolen.

Ruseløkka Skolekorps ble stiftet 3. mars 1933 som guttemusikkorps; 1964/65 ble skolekorpset splittet i et gutte- og et jentekorps. I 1969 ble de to korpsene slått sammen til ett skolekorps. Etter en periode å ha ligget nede, ble korpset reetablet i 2015. Ruseløkka Janitsjarorkester ble stiftet 1957 av 18 guttemusikanter som var blitt for store til å være med i korpset.

Den kjente skolemannen Olav Kvalheim var overlærer ved Ruseløkka 1946–70.

Andre verdenskrig. I 1940 var skolen under ombygging, et arbeid tyskerne overtok og forserte. 6. november 1940 ble skolen tatt i bruk som kaserne. De første tyskerne som ble innkvartert her kom fra Øst-Prøyssen, og kasernen deres ble derfor kalt Kaserne Ostpreussen. Kasernen ble en av tyskernes mest moderne, med gymnastikksal og svømmebasseng. I en tunnel mellom skolen og Oslo Tekniske skole ved siden av og Statens kvinnelige industriskole på den andre siden av gaten, var det et tilfluktsrom for 500-600 mann. Under skolegården var det en fireetasjes bunker. Etter hvert ble skolen en integrert del av det festningslignende området på Ruseløkka, forbundet med bunkere og underjordiske ganger, antagelig også med Victoria terrasse. Mot slutten av krigen var skolen overtatt av Waffen-SS-Polizei og klargjort for sprengning. Etter frigjøringen ble den overtatt hjemmestyrkene, deretter brukt av allierte og norske militære. Distriktskommando Østlandet frigav skolen 17. januar 1946, slik at elevene igjen kunne begynne på skolen.

Men bunkeren, ofte kalt Ruseløkka-bunkeren, ble overtatt av Forsvaret og brukt av den militære etterretningstjenesten som overvåkingssentral til et stykke ut i 1970-årene. I 1980-årene ble det avslørt at også norske borgere, hovedsakelig venstreorienterte, var blitt telefonavlyttet herfra. Avsløringen som ble slått stort opp i mediene, var en gedigen skandale.