Prinds Christian Augusts Minde

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 11:02 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with "«De fattiges kvartal», Storgata 36, sammensatt bygningskompleks med utgangspunkt i Mangelsgården, et våningshus oppført 1698 som herskapelig landsted ved Fjerdingen. I 17...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

«De fattiges kvartal», Storgata 36, sammensatt bygningskompleks med utgangspunkt i Mangelsgården, et våningshus oppført 1698 som herskapelig landsted ved Fjerdingen. I 1757 gikk gården over til general Johan Mangelsen (1694–1769) og ble følgelig kalt Mangelsgården.

Da Prins Christian August skulle forlate byen i 1809, ble det avholdt en takkefest for den inntrådte fredstilstanden. Med utgangspunkt i festen foreslo biskopen i Akershus stift, Frederik Julius Bech, å reise et varig minne over prinsen i en «velgjørende stiftelse» som kunne bære hans navn. Stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde ble opprettet 1809 og kjøpte Mangelsgården 1812. 1818 fikk stiftelsen betydelige bidrag fra kong Karl Johans private kasse.

Opprinnelig skulle denne nye arbeidsanstalten kun skaffe beskjeftigelse for menn og kvinner som frivillig søkte seg arbeid – men senere ble Mangelsgården tvangsarbeidsanstalt med fengselspreget instruks, hvor drikkfeldige og dårlige forsørgere og løsgjengere ble satt inn. Frem til fattigloven av 1845 var her barn under 15 år som enten forsømte skolen eller var ulydige mot foreldre og foresatte og derfor ble holdt i anstalten for skolegang eller konfirmasjonsforberedelse. Katedralskolen hadde husrom i Mangelsgården når Stortinget hvert tredje år la beslag på skolens lokaler. Etter at statens tvangsarbeidsanstalt Opstad på Jæren ble tatt i bruk 1915, ble Prinds Christian Augusts Minde kommunalt vernehjem, alders- og sykehjem, eldresenter m.v. Asylbygningen ble delvis ominnredet og tatt i bruk som omsorgsboliger i 2005.

Mangelsgårdens eldste og opprinnelige del ble fredet 1927. Hele anlegget ble fredet 2009.

Før 1834 bestod bygningsmassen av de bygningene som fantes da man overtok eiendommen, inkludert fabrikkbygningen som ble oppført 1831–33, og som inneholdt ullspinneri og ull- og bomullsveveri samt fem verkstedrom.

Mangelsgården. Mangelsgården ble oppført 1698 som herskapelig landsted ved Fjerdingen for den tyskfødte general Hans Ernst von Tritzschler (1647–1718). Foruten å være offiser, drev han også trelasthandel og skipsrederi. Da han døde, gikk eiendommen over til hans nevø, general Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757). Han forandret og gav hovedbygningen det nåværende utseende, anla en stor hage med fiskedammer, små øyer og paviljonger gjemt mellom trær og prydbusker, og anla fontener. Vann skaffet han gjennom en trerenne fra byens vannledning i Fredensborgveien. Hagen hadde sydlandske vekster som appelsin, myrt og laurbærtrær; en rokokkohage etter mønstre fra franske lystslott. 1722 foretok Iver Anker en sterk ombygning av gården.

Den var for sin tid en elegant bygning. Da Frederik 5 besøkte Christiania 1749, var Hausmanns gård den mest standsmessige boligen kongen kunne ta inn i. Etter Hausmanns død 1757 gikk gården over til general Johan Mangelsen (1694–1769), som gav gården navnet. 1796 kjøpte general Carl Fredrik Bielefeldt Mangelsgården. «Der var Dands, Kaproing endog for Damer, Carousel og mangeslags Lystighed,» forteller Conradine Dunker i Gamle Dage. 1800 ble eiendommen kjøpt av prostinne Bendeke.

De elegante interiørene ble etter hvert temmelig sterkt redusert. Det kom «spinderi, veveri og stenhuggeri» i stedet. «Fattigkonene,» forteller fru Dunker, «rev silketapetet av veggene og gjorde seg Huer deraf». Deler av dette silketapetet ble funnet under restaureringen etter den annen verdenskrig.

Bryggerhuset mot Storgata ble oppført ca. 1750 og ble brukt for visitasjon for prostituerte 1859–88. Det kan ha vært dette lokalet som gav ideen til Christian Krohgs maleri Albertine i politilægens venteværelse.

Dollhuset ble oppført som tilbygg til Mangelsgården 1790, og 1829 ble Christiania Sindsygeasyl opprettet her. Dette «Byens Asyl» ble forløperen til Dikemark sykehus. Påbygd til to etasjer i 1834, tilbygd 1850.

Fattigsykehuset. Byens Civile Sygehus (se Sykehusvesenet) ble 1826 overdratt til det nyanlagte Rikshospitalet. Men det ble også innrettet tre sykeværelser i Mangelsgården for 20 fattige pasienter 1828. 1838–40 ble det reist en sykehusbygning (ark. Chr. H. Grosch) med plass til 120 syke. Sykehuset ble nedlagt 1. feb. 1845. 1846 ble sykehusbygningen pusset opp. Her holdt bl.a. arbeidsanstaltens kvinneavdeling og stiftelsen Alderdoms Hvile til.

1860 flyttet Alderdoms Hvile inn i den nyoppførte fattigstuen på Kroghstøtten. De ledige lokalene ble benyttet til soverom for de kvinnelige tvangsarbeiderne, dermed disponerte arbeidsantalten nesten hele bygningen. 1886 var det innredet en sykestue i andre etasje med 16 sengeplasser for kvinner med veneriske sykdommer (anneks til avdeling B ved byens sykehus). 1898 ble sykestuen nedlagt da arbeidsanstalten trengte lokalene til eget bruk og pasientene forstyrret ro og orden i arbeidsanstalten.

Sinnsykeasylet. Mannsavdelingen er oppført 1850 som tilbygg til Dollhuset, forlengelse som binder asylet sammen med Fattighospitalet 1862. Den ble oppført i to etasjer og to halvrunde trappetårn i tre etasjer. Kvinneavdeling oppført 1851 som tilbygg til Fattighospitalet, forlenget 1862. Vinkelformet bygning i to etasjer utformet i oppsluttende stil. Asylet ble nedlagt da virksomheten flyttet til Dikemark 1905.

Fabrikkbygningen, oppført 1833 (ark. Christian Grosch). Spinneri og veveri tilknyttet arbeidsanstalten for fattige. Bygning i to etasjer. Et kommunalt storkjøkken lå i kjelleretasjen 1843–2006. Kirkefløy tilbygget 1867 med fire etasjer. Maskin- og kjelhus med høy skorstein tilbygget på baksiden av kirkefløyen 1899.

Vaskeriet. Vaskeriet mot Storgata ble oppført 1855–56. Den er en dyster bygning i tre etasjer, opprinnelig brukt som verksteder og sovesaler tilknyttet arbeidsanstalten.

Prinds Christian Augusts Minde bo- og aktivitetssenter holder nå til i en institusjonsbygning bak Mangelsgården. Den sorterer under bydel Grünerløkka og huser syke-, alders- og vernehjem. Verneavdelingen har 35 faste plasser og 15 akuttplasser for folk uten fast bopel (i samarbeid med Rusmiddeletaten). Fra 1843 til 1980-årene solgte man middager fra stiftelsens storkjøkken. 1991 åpnet stiftelsen Kirkens Bymisjon Mangelsgården Eldresenter i Storgata 36.

Eiendommen. Hele anlegget eies nå av Omsorgsbygg. Etter en lang prosess ble anlegget fredet i 2009. Det er imidlertid stadig under press, bl.a. fra det nye Thon-hotellet ved siden av, som ønsker å benytte deler av det ubebygde arealet. Det forelå 2010 også planer om å oppføre en brakkerigg til bruk som sprøyterom.

Referanser i denne artikkelen

Christiania Sindsygeasyl, Dikemark sykehus, Rikshospitalet, Sykehusvesenet

Referanser til denne artikkelen

Alders- og sykehjem, Christiania Sindsygeasyl, Grünerløkka dppage2, Hausmanns gate, Mangelsgården, Storgata, Sykehusvesenet