Forskjell mellom versjoner av «Observatoriet»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Det astronomiske observatorium, Observatoriegata 1. Bygningen ble reist 1831–33 av Chr. H. Grosch som Universitetets første bygning. Den er bygd i pusset tegl i tidens kar...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Det astronomiske observatorium, Observatoriegata 1. Bygningen ble reist 1831–33 av Chr. H. Grosch som Universitetets første bygning. Den er bygd i pusset tegl i tidens karakteristiske empirestil. Brukt som astronomisk observatorium til 1935. I de første årene etter opprettelsen av Universitetet tok professor i astronomi, Christopher Hansteen observasjoner i et skur på Vippetangen, senere i lysthuset til sin privatbolig i Pilestredet 18 ([[Peckelgården]]). Observatoriet som Hansteen flyttet inn i 1833 var reist på en del av den tidligere løkken Solli, som også omfattet området der | + | '''Observatoriet''', Det astronomiske observatorium, [[Observatoriegata]] 1. Bygningen ble reist 1831–33 av Chr. H. Grosch som Universitetets første bygning. Den er bygd i pusset tegl i tidens karakteristiske empirestil. Brukt som astronomisk observatorium til 1935. I de første årene etter opprettelsen av Universitetet tok professor i astronomi, Christopher Hansteen observasjoner i et skur på [[Vippetangen|Vippetangen,]] senere i lysthuset til sin privatbolig i [[Pilestredet]] 18 ([[Peckelgården]]). Observatoriet som Hansteen flyttet inn i 1833 var reist på en del av den tidligere [[Solli (løkke)|løkken Solli]], som også omfattet området der [[Nasjonalbiblioteket]] nå ligger. I bygningens tårn stod fra 1840 en kikkert som de studerende brukte til å granske himmellegemene. I den såkalte Østpaviljongen stod det fra 1884 en ekvatorialkikkert som ble brukt til demonstrasjoner for publikum om aftenen. |
| − | Da Astrofysisk institutt på Blindern stod ferdig 1935, ble virksomheten flyttet dit. Bygningen i Observatoriegata ble deretter brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og senere Norsk Polarinstitutt. Den er nå ominnredet og huset 1964–99 Universitetsbibliotekets musikksamling. 2003–10 holdt Senter for Ibsen-studier til her. Bygningen er fredet. | + | Da Astrofysisk institutt på [[Blindern (strøk)|Blindern]] stod ferdig 1935, ble virksomheten flyttet dit. Bygningen i Observatoriegata ble deretter brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og senere Norsk Polarinstitutt. Den er nå ominnredet og huset 1964–99 Universitetsbibliotekets musikksamling. 2003–10 holdt Senter for Ibsen-studier til her. Bygningen er fredet. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
[[Observatoriegata]], [[Universitetsbiblioteket]] | [[Observatoriegata]], [[Universitetsbiblioteket]] | ||
| + | [[Kategori:Historiske bygninger]] | ||
| + | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Revisjonen fra 8. mai 2018 kl. 15:06
Observatoriet, Det astronomiske observatorium, Observatoriegata 1. Bygningen ble reist 1831–33 av Chr. H. Grosch som Universitetets første bygning. Den er bygd i pusset tegl i tidens karakteristiske empirestil. Brukt som astronomisk observatorium til 1935. I de første årene etter opprettelsen av Universitetet tok professor i astronomi, Christopher Hansteen observasjoner i et skur på Vippetangen, senere i lysthuset til sin privatbolig i Pilestredet 18 (Peckelgården). Observatoriet som Hansteen flyttet inn i 1833 var reist på en del av den tidligere løkken Solli, som også omfattet området der Nasjonalbiblioteket nå ligger. I bygningens tårn stod fra 1840 en kikkert som de studerende brukte til å granske himmellegemene. I den såkalte Østpaviljongen stod det fra 1884 en ekvatorialkikkert som ble brukt til demonstrasjoner for publikum om aftenen.
Da Astrofysisk institutt på Blindern stod ferdig 1935, ble virksomheten flyttet dit. Bygningen i Observatoriegata ble deretter brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser og senere Norsk Polarinstitutt. Den er nå ominnredet og huset 1964–99 Universitetsbibliotekets musikksamling. 2003–10 holdt Senter for Ibsen-studier til her. Bygningen er fredet. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.