Forskjell mellom versjoner av «Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Mogens Thorsens stiftelse 1920-1930.jpeg|miniatyr|500x500pk|''Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse fotografert fra | + | [[Fil:Mogens Thorsens stiftelse 1920-1930.jpeg|miniatyr|500x500pk|''Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse fotografert fra hagesiden i 1920-årene. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons'']] |
'''Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse,''' [[Niels Juels gate]] 19, opprettet 1863 av legatstifteren, skipsreder Mogens Thorsen (1730–1863), for enker og ugifte kvinner. Stiftelsens bygning, en 100 m lang slottslignende murbygning (ark. Henrik Bull), ble reist 1896–98 på Thorsens gamle løkkeeiendom [[Bellevue]] ([[Drammensveien]] 33/[[Bygdøy allé]] 2). Her var det plass for 50 enker eller ugifte kvinner, som fik fri bolig og et årlig rentebeløp. | '''Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse,''' [[Niels Juels gate]] 19, opprettet 1863 av legatstifteren, skipsreder Mogens Thorsen (1730–1863), for enker og ugifte kvinner. Stiftelsens bygning, en 100 m lang slottslignende murbygning (ark. Henrik Bull), ble reist 1896–98 på Thorsens gamle løkkeeiendom [[Bellevue]] ([[Drammensveien]] 33/[[Bygdøy allé]] 2). Her var det plass for 50 enker eller ugifte kvinner, som fik fri bolig og et årlig rentebeløp. | ||
Revisjonen fra 8. sep. 2019 kl. 11:54
Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse, Niels Juels gate 19, opprettet 1863 av legatstifteren, skipsreder Mogens Thorsen (1730–1863), for enker og ugifte kvinner. Stiftelsens bygning, en 100 m lang slottslignende murbygning (ark. Henrik Bull), ble reist 1896–98 på Thorsens gamle løkkeeiendom Bellevue (Drammensveien 33/Bygdøy allé 2). Her var det plass for 50 enker eller ugifte kvinner, som fik fri bolig og et årlig rentebeløp.
Under krigen rekvirerte tyskerne de to nederste etasjene, og pensjonærer som ikke hadde slektninger å flytte hjem til, måtte dele leilighetene i tredje etasje. Sommeren 1945 bodde fremdeles tyske mannskaper og piker her, og de brukte parken, en av byens fineste privatparker, både til avslapning og klestørk, noe som naturlig nok falt mange osloborgere tungt for brystet.
Norsk Hydro overtok eiendommen 1956, rev det gamle anlegget og oppførte sin kontorbygning og anla Hydroparken på eiendommen. Stiftelsen fikk i vederlag ny bygning i Niels Juels gate (oppført 1957–58, ark. F. S. Platou), der det også drives barnehage.