Forskjell mellom versjoner av «Mariboegården»

(Created page with "Prinsens gate 20, tre-etasjers bygning i empirestil som lå på sørsiden av Prinsens gate fra Kongens gate til Nedre Slottsgate, hovedfasade mot Kongens gate. Oppført for Lu...")
 
 
(4 mellomliggende revisjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Prinsens gate 20, tre-etasjers bygning i empirestil som lå på sørsiden av Prinsens gate fra Kongens gate til Nedre Slottsgate, hovedfasade mot Kongens gate. Oppført for Ludvig Mariboe 1810, muligens med Benoni Aubert som arkitekt. Niels Henrik Abel hadde hybel her i årene 1821–25. Innkjøpt av staten 1820 for Universitetet som hadde auditorier der til 1852. Revisjonsdepartementet hadde deretter sine kontorer i gården til 1916, da den ble revet for oppføringen av Telegrafbygningen.
+
[[Fil:Mariboegården.jpg|miniatyr|600x600pk|''Mariboegården fotografert i 1895. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons'']]
 
+
'''Mariboegården''', [[Prinsens gate]] 20, treetasjes bygning i empirestil som lå på sørsiden av Prinsens gate fra [[Kongens gate]] til [[Nedre Slottsgate]], hovedfasade mot Kongens gate. Oppført 1810 for Ludvig Mariboe (1781–1841), muligens med Benoni Aubert som arkitekt. Niels Henrik Abel hadde hybel her i årene 1821–25. Innkjøpt av staten 1820 for Universitetet som hadde auditorier der til 1852. Revisjonsdepartementet hadde deretter sine kontorer i gården til 1916, da den ble revet for oppføringen av «Telegrafbygningen».
== Referanser til denne artikkelen ==
+
[[Kategori:Tidligere bygninger]]
 
 
[[Prinsens gate]]
 

Nåværende revisjon fra 27. okt. 2019 kl. 14:35

Mariboegården fotografert i 1895. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons

Mariboegården, Prinsens gate 20, treetasjes bygning i empirestil som lå på sørsiden av Prinsens gate fra Kongens gate til Nedre Slottsgate, hovedfasade mot Kongens gate. Oppført 1810 for Ludvig Mariboe (1781–1841), muligens med Benoni Aubert som arkitekt. Niels Henrik Abel hadde hybel her i årene 1821–25. Innkjøpt av staten 1820 for Universitetet som hadde auditorier der til 1852. Revisjonsdepartementet hadde deretter sine kontorer i gården til 1916, da den ble revet for oppføringen av «Telegrafbygningen».