Kristinelundveien

Revisjon per 3. mar. 2018 kl. 12:37 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Frogner, bydel Frogner, fra Bygdøy allé til Solheimsgata. Oppkalt 1914 etter eiendommen Kristinelund. Boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911–29, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien, 1928–33 ble det på østsiden bygd 11 hus i to eller tre etasjer.

Bygninger m.m.: 2. Trevilla fra 1911 (ark. Ivar Næss). Villaen ble en periode i 1990-årene brukt som behandlingshjem for ungdomskriminelle. – 4. Stor nybarokk villa oppført for skipsreder Thomas Fearnley i 1915 (ark. Henrik Bull). Under den annen verdenskrig Reichskommissar Terbovens Oslo-residens. Nå kinesisk ambassadørbolig. – 7. Funkisvilla oppført for ingeniør Chr. Otto Rode, direktør ved Aug. Pellerin Fils & Co. margarinfabrikk, 1930 (ark. Magnus Poulsson). – 14. Kristinelund, oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser (ark. Christian H. Grosch), en av de første på vestkanten. Ombygd 1902 (ark. Hjalmar Welhaven) og 1914 (ark. Arnstein Arneberg). Utsiktspaviljongen på taket er opprinnelig. Huset er fredet. Keyser kjøpte eiendommen 1828, og gav den navn etter sin mor, bispinne Kristine (eg. Kirstine) Keyser. Den tilhørte tidligere Frogner hovedgård. – 19. Funkisvilla oppført rundt 1930 (ark. Blakstad og Munthe-Kaas). – 20. Villa i nybarokk bygd for disponent, senere godseier N. O. Young Fearnley, oppført 1917 (ark. Morgenstierne og Eide; Sundts premie 1918). Under den annen verdenskrig var huset rekvirert og ble brukt av Stabssjefen for Germanske SS. – 22. Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde 1916 (ark. Einar Engelstad). Huset er bygd på en forstøtningsmur i skråningen mot Halvdan Svartes gate, og gir fra denne siden inntrykk av en skipsside med overbygning. Folkevittigheten døpte snart den borgliknende jobbetidsvillaen «Forbrydelsen». Etter den første verdenskrig brukt som kinesisk ambassade. Under den annen verdenskrig ble huset brukt av den tyske domstolen SS- und Polizeigericht Nord. Over 150 nordmenn, blant dem Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, ble her dømt til døden. Etter krigen bodde skipsreder Ludvig G. Braathen her. Huset brukes nå til kontorer for Nordisk Skibsrederforening. – 25. Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning, oppført 1932 (ark. Nicolay Beer; Sundts premie 1932), nå Tyrkias ambassadørbolig.

Kristinelundveien, Frogner, bydel Frogner, fra Bygdøy allé til Solheimsgata. Oppkalt 1914 etter eiendommen Kristinelund. Boliggate preget av patrisiervillaer. I perioden 1911–29, og særlig i jobbetiden, ble det oppført en rekke større villaer langs vestsiden av veien, 1928–33 ble det på østsiden bygd 11 hus i to eller tre etasjer. Under krigen var det mange av husene i denne veien som falt i smak hos tyskerne, og derfor ble rekvirert

Bygninger m.m.:

2. Trevilla fra 1911 (ark. Ivar Næss). Villaen ble en periode i 1990-årene brukt som behandlingshjem for ungdomskriminelle.

4. En stor nybarokk murvilla på venstre side av bakken oppover fra Bygdøy allé, nå kinesisk ambassadørbolig. Opprinnelig oppført i 1915 som privatbolig for skipsreder Thomas Fearnley d.y. (1880–1961) (ark. Henrik Bull).

Under krigen ble huset rekvirert og brukt av blant andre Oberlandesforstmeister Stahlmann i Reichskommissariat og admiral Otto Ciliax, fra 1943 av Terboven som hans Oslo-residens. Fearnley flyttet til Toresplassen ved Sollihøgda, der han senere bodde.

7. Funkisvilla oppført for ingeniør Chr. Otto Rode, direktør ved Aug. Pellerin Fils & Co. margarinfabrikk, 1930 (ark. Magnus Poulsson). Villaen ble under krigen rekvirert og brukt av Terbovens sikkerhetsoffiser.

13. En murvilla fra 1930, eid av slaktermester Bjarne L. Johansen, rekvirert av tyskerne 20. oktober 1944 og frem til frigjøringen.

14. Kristinelund, oppført 1838 som sommervilla for universitetsbibliotekar Fredrik Wilhelm Keyser (ark. Christian H. Grosch), en av de første på vestkanten. Ombygd 1902 (ark. Hjalmar Welhaven) og 1914 (ark. Arnstein Arneberg). Utsiktspaviljongen på taket er opprinnelig. Huset er fredet. Keyser kjøpte eiendommen 1828, og gav den navn etter sin mor, bispinne Kristine (eg. Kirstine) Keyser. Den tilhørte tidligere Frogner hovedgård.

19. Funkisvilla oppført rundt 1930 (ark. Blakstad og Munthe-Kaas). . – 7. Funkisvilla fra 1931, tegnet av Magnus Poulsson for ingeniør Otto Chr. Rode. Villaen ble rekvirert og brukt av Terbovens sikkerhetsoffiser.

18. Stor murvilla fra 1928, eid av fru Dagny Hirschfeld, rekvirert av Reichskommissariat 1. juli 1941 og brukt av dr. Hunhausen i utdanningsavdelingen.

20. Villa i nybarokk bygd for disponent, senere godseier Nils Olav Young Fearnley (1881–1961), oppført 1917 (ark. Morgenstierne og Eide; Sundts premie 1918). Under den annen verdenskrig var huset rekvirert og ble brukt av Stabssjefen for Germanske SS Norge.

22. Stor murvilla oppført i en blanding av nybarokk og jugendstil for skipsreder Gottfred Mauritz Bryde 1916 (ark. Einar Engelstad). Huset er bygd på en forstøtningsmur i skråningen mot Halvdan Svartes gate, og gir fra denne siden inntrykk av en skipsside med overbygning. Folkevittigheten døpte snart den borgliknende jobbetidsvillaen «Forbrydelsen». Etter den første verdenskrig brukt som kinesisk ambassade.

Under krigen ble den rekvirert og brukt av den tyske domstolen SS- und Polizeigericht Nord. Rundt 400 nordmenn ble henrettet av tyskerne under krigen. Mer enn 150 av dem ble dømt til døden i summariske rettsaker i denne villaen, blant disse var Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm. Men her ble også germanske ektepar viet med brød og salt. I krigsårene vaiet den svarte SS-fanen fra flaggstangen

Etter krigen bodde skipsreder Ludvig G. Braathen (1891–1976) her. Huset brukes nå til kontorer for Nordisk Skibsrederforening.

25. Villa bygd for skipsreder Kaare Schøning i 1925 (ark. Nicolai Beer), tildelt Sundts premie 1932. Villaen ble undr krigen rekvirert av Reichskommissariat og brukt som bolig for Leiter der Hauptabteilung Volkswirtschaft, Terbovens personlige rådgiver, Carlo Otte, fra 1943 med rang av SS-Oberführer, en mektig mann som hadde ansvar for Norges økonomi og valuta under krigen. – Nå Tyrkias ambassadørbolig.

Referanser i denne artikkelen

Pellerin Fils & Co.