Forskjell mellom versjoner av «Jacob Aalls gate»
| Linje 9: | Linje 9: | ||
'''9.''' En femetasjes leiegård fra 1927. Her hadde Det tyske Røde Kors lokaler under krigen. | '''9.''' En femetasjes leiegård fra 1927. Her hadde Det tyske Røde Kors lokaler under krigen. | ||
| − | '''13.''' En femetasjes boliggård fra 1927 med to forretningslokaler i | + | '''13.''' En femetasjes boliggård fra 1927 med to forretningslokaler i første etasje, skildret av Bodil Stenseth i boken ''Nr. 13 – en vestkantfortelling'', 2010. |
'''48–64''', '''53–59'''. Del av [[Jessenløkken]]. | '''48–64''', '''53–59'''. Del av [[Jessenløkken]]. | ||
Revisjonen fra 20. mar. 2018 kl. 19:15
Jacob Aalls gate, Majorstuen, bydel Frogner og St. Hanshaugen, fra Professor Dahls gate til Fagerborggata. Oppkalt 1879 etter jernverkseier Jacob Aall (1773–1844), eidsvollsmann, oversetter av Snorres kongesagaer. Før byutvidelsen 1878 lå gaten i Aker og het Max’ Gade. Den var oppkalt etter Max Samson, far til konsul Louis Samson (jfr. Maries gate). Gaten er en lang boliggate dominert av leiegårder fra 1890-årene og (på høyre side nedenfor Bogstadveien) av leiegårder fra perioden 1927–43.
Bygninger m.m.:
1. (tidligere Professor Dahls gate 49). En seksetasjes boligblokk med 40 leiligheter ferdigstilt i 1943. Her lå tidligere to villaer med adresse til hver sin gate. Da blokken var ferdig, ble den rekvirert og brukt av Det tyske Røde Kors som hospital.
2, 6. Trevillaer oppført 1895 (ark. Olaf Boye).
9. En femetasjes leiegård fra 1927. Her hadde Det tyske Røde Kors lokaler under krigen.
13. En femetasjes boliggård fra 1927 med to forretningslokaler i første etasje, skildret av Bodil Stenseth i boken Nr. 13 – en vestkantfortelling, 2010.
48–64, 53–59. Del av Jessenløkken.