Forskjell mellom versjoner av «I. M. Skaugen»

 
(6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''I. M. Skaugen''', tidligere skipsrederi, etablert av Isak Martinius Skaugen (1875–1962), med bakgrunn i seilskipsrederiet ''Henriksen & Skaugen A/S'' i Risør. Rederiets første skip var en firemastet stålbark, deretter fulgte en bark til og en fullrigger. De tre skipene forliste, ble solgt eller kondemnert under den første verdenskrig. I 1916 dannet så Skaugen selskapet ''A/S Eikland'' og kontraherte skipet D/S «Eikland». I 1926 ble D/S «Erland» kjøpt. De to skipene seilte i trampfart, vesentlig med trelast og kull. Da tankfarten for alvor begynte i 1930-årene, fulgte rederiet opp og kjøpte en motortanker på 11 500 tonn. I siste halvdel av 1930-årene ble ytterligere to skip anskaffet, et dampskip og en motortanker, det ene D/S «Salamis» organisert i selskapet ''A/S Salamis'', stiftet i 1936. I 1930  hadde rederiets første skip blitt solgt, like før krigen også det andre samt «Salamis». Under krigen mistet rederiet to skip.  
+
'''I. M. Skaugen''', tidligere skipsrederi, etablert av Isak Martinius Skaugen (1875–1962), med bakgrunn i seilskipsrederiet ''Henriksen & Skaugen A/S'' i Risør. I 1927 flyttet rederiet til Oslo.  Sigurd Skaugen, den eldste av sønnene, kom med i rederiledelsen rundt 1930, da virksomheten ble utvidet fra tradisjonell trampfart til oljetransport. Med sin sterke personlighet skulle Sigurd Skaugen i høy grad stå for rederiets videre utvikling, særlig de første tiårene etter den andre verdenskrig.  
  
I 1939 hadde rederiet kontrahert en cargoliner og en ny motortanker, også den kalt«Salamis». Den siste deltok aktivt i den allierte krigsinnsatsen under krigen, bl.a. ved landgangen i Nord-Afrika, bombardementet av Malta og landgangen i Italia. Ved krigens slutt var det disse to skipene rederiet disponerte. I 1950 hadde rederiet anskaffet fem skip til, slik at det da hadde fire cargolinere og tre tankskip. I tillegg til skipsreder Skaugen arbeidet da også sønnene Sigurd (1907–75), Brynjulf (1918–2002) og Morits Skaugen (1920–2005) i rederiet. To år senere ble de tatt opp som partnere. I 1970-årene avstod rederiet fra å satse på stortank, slik mange andre rederier gjorde med fatale resultater. I stedet satset I. M. Skaugen på cruisefart, og var i 1980-årene deleier i ''Royal Admiral Cruises'', sammen med ''Gotaas-Larsen'' og ''Anders Wilhelmsen & Co''. Cruiserederiet bestod av ''Royal Caribbean Cruise Lines'' og ''Admiral Cruise Lines'', og hadde bl.a. det som den gang var verdens største cruiseskip, «Sovereign of the Seas». I 1988 solgte I. M. Skaugen seg ut av cruisevirksomheten ved salg til ''Carnival Cruise,'' et salg som gav rederiet en meget god fortjeneste .
+
Rederiets første skip var en firemastet stålbark, deretter fulgte en bark til og en fullrigger. De tre skipene forliste, ble solgt eller kondemnert under den første verdenskrig. I 1916 dannet så Skaugen selskapet ''A/S Eikland'' og kontraherte skipet D/S «Eikland». I 1926 ble D/S «Erland» kjøpt. De to skipene seilte i trampfart, vesentlig med trelast og kull. Da tankfarten for alvor begynte i 1930-årene, fulgte rederiet opp og kjøpte en motortanker på 11 500 tonn. I siste halvdel av 1930-årene ble ytterligere to skip anskaffet, et dampskip og en motortanker, det ene D/S «Salamis» organisert i selskapet ''A/S Salamis'', stiftet i 1936. I 1930 hadde rederiets første skip blitt solgt, like før krigen også det andre samt «Salamis». Under krigen mistet rederiet to skip. 
 +
 
 +
I 1939 hadde rederiet kontrahert en cargoliner og en ny motortanker, også den kalt«Salamis». Den siste deltok aktivt i den allierte krigsinnsatsen under krigen, bl.a. ved landgangen i Nord-Afrika, bombardementet av Malta og landgangen i Italia. Ved krigens slutt var det disse to skipene rederiet disponerte. 
 +
 
 +
Sammen med sin svenske venn skipsreder Sven Salén planla Sigurd Skaugen etter krigen en linje over Stillehavet, men da den viste seg mindre vellykket, kom skipene inn i en fart som satte Skaugen i en særklasse blant norske rederier, nemlig transporten av «displaced persons», i første rekke flyktninger fra tidligere tysk-, nå sovjet-okkuperte østeuropeiske områder, med anledning til en ny tilværelse i oversjøiske land, særlig Australia. ''Skaugum ''og ''Skaubryn, ''anskaffet og bestilt med tanke på linjefart, ble ombygd til flyktningetransport i regi av den internasjonale flyktningeorganisasjonen IRO. Da flyktningestrømmen avtok, kom skipene over i mer passajerpreget emigrantfart fra Europa til Australia, til dels kombinert med returreiser med militært personell fra europeiske kolonier i Østen. Denne farten tok slutt i 1958 da ''Skaubryn ''totalforliste etter brann i Indiahavet, uten tap av menneskeliv.
 +
 
 +
I 1950 hadde rederiet anskaffet fem skip til, slik at det da hadde fire cargolinere og tre tankskip. I tillegg til skipsreder Skaugen arbeidet da også sønnene Sigurd (1907–75), Brynjulf (1918–2002) og Morits Skaugen (1920–2005) i rederiet. To år senere ble de tatt opp som partnere. 
 +
 
 +
I 1970-årene avstod rederiet fra å satse på stortank, slik mange andre rederier gjorde med fatale resultater. I stedet satset I. M. Skaugen på cruisefart, og var i 1980-årene deleier ''Royal Admiral Cruises'', sammen med ''Gotaas-Larsen'' og ''[[Awilhelmsen AS|Anders Wilhelmsen & Co]]''. Cruiserederiet bestod av ''Royal Caribbean Cruise Lines'' og ''Admiral Cruise Lines'', og hadde bl.a. det som den gang var verdens største cruiseskip, «Sovereign of the Seas». I 1988 solgte I. M. Skaugen seg ut av cruisevirksomheten ved salg til ''Carnival Cruise,'' et salg som gav rederiet en meget god fortjeneste .
  
 
Etter gode år trakk brødren Brynjulf og Morits Skaugen seg ut ved passerte 70 år, og Morits Skaugen jr. (f. 1955) fortsatte som deleier og adm. dir. Rederiet satset etter hvert på gasstankere, men et vanskelig marked, Golfkrigen og økende gjeld, gjorde at selskapet måtte kutte kostnader og selge skip, og flåten ble redusert fra 74 til 29 skip. I 2018 var gjelden blitt uhåndterbar og selskapet, som da var et gasstransportselskap med 7 skip og 500 ansatte, lyktes ikke med refinansiering og måtte innstille driften.
 
Etter gode år trakk brødren Brynjulf og Morits Skaugen seg ut ved passerte 70 år, og Morits Skaugen jr. (f. 1955) fortsatte som deleier og adm. dir. Rederiet satset etter hvert på gasstankere, men et vanskelig marked, Golfkrigen og økende gjeld, gjorde at selskapet måtte kutte kostnader og selge skip, og flåten ble redusert fra 74 til 29 skip. I 2018 var gjelden blitt uhåndterbar og selskapet, som da var et gasstransportselskap med 7 skip og 500 ansatte, lyktes ikke med refinansiering og måtte innstille driften.
  
Rederiflagget var hvitt med en hvit rombe med rød og blå kant og en Sort S i midten. Skorsteiene var gule med rederimerket på siden, senere også med en sort kant øverst. Tidligere hadde rederiets cargolinere navn som begynte på Skau, mens tankskipene hadde gamle seilskipsnavn. Rederiet hadde gjennom årene kontorer flere steder, bl.a. en periode i [[Kongens gate]] 11, i [[Rådhusgata]] 17, og i [[Haakon VIIs gate]] 1. Isak M. Skaugen bodde selv i tredje etasje i [[Holtegata]] 20. Sønnene Sigurd, Brynjulf og Morits Skaugen bodde henholdsvis i[[Kristinelundveien|Kristinelundveien]] 1, i [[Charlotte Andersens vei]] 3 og i [[Guldbergs vei]] 11.
+
Rederiflagget var hvitt med en hvit rombe med rød og blå kant og en Sort S i midten. Skorsteiene var gule med rederimerket på siden, senere også med en sort kant øverst. Tidligere hadde rederiets cargolinere navn som begynte på Skau, mens tankskipene hadde gamle seilskipsnavn. Rederiet hadde gjennom årene kontorer flere steder i byen, bl.a. [[Kongens gate]] 11, [[Rådhusgata]] 17, og [[Haakon VIIs gate]] 1. Isak M. Skaugen bodde selv i tredje etasje [[Holtegata]] 20. Sønnene Sigurd, Brynjulf og Morits Skaugen bodde henholdsvis i  [[Kristinelundveien]] 1, [[Charlotte Andersens vei]] 3 og [[Guldbergs vei]] 11.
 
[[Kategori:Rederier]]
 
[[Kategori:Rederier]]

Nåværende revisjon fra 9. aug. 2021 kl. 16:25

I. M. Skaugen, tidligere skipsrederi, etablert av Isak Martinius Skaugen (1875–1962), med bakgrunn i seilskipsrederiet Henriksen & Skaugen A/S i Risør. I 1927 flyttet rederiet til Oslo.  Sigurd Skaugen, den eldste av sønnene, kom med i rederiledelsen rundt 1930, da virksomheten ble utvidet fra tradisjonell trampfart til oljetransport. Med sin sterke personlighet skulle Sigurd Skaugen i høy grad stå for rederiets videre utvikling, særlig de første tiårene etter den andre verdenskrig.  

Rederiets første skip var en firemastet stålbark, deretter fulgte en bark til og en fullrigger. De tre skipene forliste, ble solgt eller kondemnert under den første verdenskrig. I 1916 dannet så Skaugen selskapet A/S Eikland og kontraherte skipet D/S «Eikland». I 1926 ble D/S «Erland» kjøpt. De to skipene seilte i trampfart, vesentlig med trelast og kull. Da tankfarten for alvor begynte i 1930-årene, fulgte rederiet opp og kjøpte en motortanker på 11 500 tonn. I siste halvdel av 1930-årene ble ytterligere to skip anskaffet, et dampskip og en motortanker, det ene D/S «Salamis» organisert i selskapet A/S Salamis, stiftet i 1936. I 1930 hadde rederiets første skip blitt solgt, like før krigen også det andre samt «Salamis». Under krigen mistet rederiet to skip. 

I 1939 hadde rederiet kontrahert en cargoliner og en ny motortanker, også den kalt«Salamis». Den siste deltok aktivt i den allierte krigsinnsatsen under krigen, bl.a. ved landgangen i Nord-Afrika, bombardementet av Malta og landgangen i Italia. Ved krigens slutt var det disse to skipene rederiet disponerte. 

Sammen med sin svenske venn skipsreder Sven Salén planla Sigurd Skaugen etter krigen en linje over Stillehavet, men da den viste seg mindre vellykket, kom skipene inn i en fart som satte Skaugen i en særklasse blant norske rederier, nemlig transporten av «displaced persons», i første rekke flyktninger fra tidligere tysk-, nå sovjet-okkuperte østeuropeiske områder, med anledning til en ny tilværelse i oversjøiske land, særlig Australia. Skaugum og Skaubryn, anskaffet og bestilt med tanke på linjefart, ble ombygd til flyktningetransport i regi av den internasjonale flyktningeorganisasjonen IRO. Da flyktningestrømmen avtok, kom skipene over i mer passajerpreget emigrantfart fra Europa til Australia, til dels kombinert med returreiser med militært personell fra europeiske kolonier i Østen. Denne farten tok slutt i 1958 da Skaubryn totalforliste etter brann i Indiahavet, uten tap av menneskeliv.

I 1950 hadde rederiet anskaffet fem skip til, slik at det da hadde fire cargolinere og tre tankskip. I tillegg til skipsreder Skaugen arbeidet da også sønnene Sigurd (1907–75), Brynjulf (1918–2002) og Morits Skaugen (1920–2005) i rederiet. To år senere ble de tatt opp som partnere. 

I 1970-årene avstod rederiet fra å satse på stortank, slik mange andre rederier gjorde med fatale resultater. I stedet satset I. M. Skaugen på cruisefart, og var i 1980-årene deleier i Royal Admiral Cruises, sammen med Gotaas-Larsen og Anders Wilhelmsen & Co. Cruiserederiet bestod av Royal Caribbean Cruise Lines og Admiral Cruise Lines, og hadde bl.a. det som den gang var verdens største cruiseskip, «Sovereign of the Seas». I 1988 solgte I. M. Skaugen seg ut av cruisevirksomheten ved salg til Carnival Cruise, et salg som gav rederiet en meget god fortjeneste .

Etter gode år trakk brødren Brynjulf og Morits Skaugen seg ut ved passerte 70 år, og Morits Skaugen jr. (f. 1955) fortsatte som deleier og adm. dir. Rederiet satset etter hvert på gasstankere, men et vanskelig marked, Golfkrigen og økende gjeld, gjorde at selskapet måtte kutte kostnader og selge skip, og flåten ble redusert fra 74 til 29 skip. I 2018 var gjelden blitt uhåndterbar og selskapet, som da var et gasstransportselskap med 7 skip og 500 ansatte, lyktes ikke med refinansiering og måtte innstille driften.

Rederiflagget var hvitt med en hvit rombe med rød og blå kant og en Sort S i midten. Skorsteiene var gule med rederimerket på siden, senere også med en sort kant øverst. Tidligere hadde rederiets cargolinere navn som begynte på Skau, mens tankskipene hadde gamle seilskipsnavn. Rederiet hadde gjennom årene kontorer flere steder i byen, bl.a. i Kongens gate 11, i Rådhusgata 17, og i Haakon VIIs gate 1. Isak M. Skaugen bodde selv i tredje etasje i Holtegata 20. Sønnene Sigurd, Brynjulf og Morits Skaugen bodde henholdsvis i  Kristinelundveien 1, i Charlotte Andersens vei 3 og i Guldbergs vei 11.