Hovin teglverk

Hovin Teglverk ved Søndre Hovin gård, til høyre i bildet. Helt oppe i høyre bildekant sees en liten snipp av leireuttaket til Hovin Teglverk. Nede i høyre bildekant et opphøyet hus der leiren ble eltet til riktig konsistens for deretter å bli formet til murstener. Ser man litt opp til høyre for dette huset sees vaggene som leiren ble fraktet med. Tar man utgangspunkt i øverste bildekant til venstre og en tredel mot høyre, ser man en stor haug med Lecakuler, som ble produsert her. Hovinbekken (med smal bru over) til høyre i bildets nederkant. Foto: Widerøes Flyveselskap og Polarfly A/S / Oslo byarkiv
Hovin teglverk, tidligere teglverk opprettet 1893 på Hasle; det lå omtrent midt mellom Søndre Hovin gård og den nåværende t-banestasjonen på Hasle. Verket var i privat eie frem til 1916, da det ble kjøpt av Kristiania kommune. Kommunen ervervet eiendommene Valle, Søndre Hovin og en del av Ulven i Østre Aker for en planlagt sykehusutbygging. Verket ble drevet videre av private til 1923, da kommunen selv overtok driften.

Verket hadde ringovn fra starten, og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Etter at det ble bygget en ny ringovn i 1923 ble anleggets kapasitet fordoblet. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein. Steinen ble i det vesentligste brukt i kommunale bygg og til boligbygg oppført med kommunal støtte. Rådhuset og Oslo Trygdekasse i Tordenskiolds gate ble oppført med håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk. I årene etter andre verdenskrig var produksjonen på det meste oppe i 9 millioner stein per år. Senere falt produksjonen. I 1960-årene produserte verket også takstein.

Teglverket ble nedlagt 1967. Teglverket skole åpnet 2015 omtrent der teglverket lå, og parken Teglverksdammen åpnet rett øst for skolen i 2015.