Hoteller

Revisjon per 30. jan. 2020 kl. 14:40 av Trond (diskusjon | bidrag)

Hoteller. Reisende til Christiania på begynnelsen av 1800-tallet tok som regel inn hos slektninger eller kjente. Gårdeiere måtte stille værelser til disposisjon for de militære. Lasskjørere fra bygdene hadde egne enkle overnattingssteder, der de oftest lå på fellesrom med halm som underlag og sekkestrie som overbredsel. Mer bemidlede reisende kunne leie rom, blant annet hos Madam Werner på hjørnet av Kirkegaten og Prinsens gate.

For utlendinger med sans for komfort var Carstens Hotel, etablert i 1807 av den tyske «tracteur» Johan Carstens, lenge det eneste alternativet. Det lå i Rådhusgata 26, på hjørnet av Kongens gate. I 1828 kom Hotel du Nord i Dronningens gate 13, etablert av dansken Elias Smith. I 1838 kom Hotel Scandinavie på hjørnet av Karl Johans gate og Dronningens gate, og i 1853 åpnet det navngjetne Victoria Hotel i Rådhusgata 8, som ble det foretrukne overnattingsstedet i Christiania blant berømtheter fra inn- og utland.

Større og mindre hoteller

Grand Hotel åpnet i 1874 i Karl Johans gate 31. Det er i dag byens eldste hotell, og har beholdt sin posisjon som et av byens landemerker. Det samme har Hotel Continental med i Stortingsgata 24–26, som ble etablert i 1900. Ved siden av disse storhotellene kom det i disse årene mange mindre hoteller, særlig omkring Oslo sentralstasjon (daværende Østbanestasjonen) og langs Karl Johans gate. Disse ble ofte drevet av driftige kvinner. Langs Karl Johans gate kom blant annet Søstrene Knudsens Hotel, Søstrene Waalens Hotel (senere Agnes Fillingers Hotel), Anne Kures Hotel, Sidsel Aanruds Hotel som senere ble Fru Byes Hotel, og Søstrene Byes Hotel.

Søstrene Larsens Privathotel ble etablert i Karl Johans gate 33, i hjørnegården mot Rosenkrantz’ gate vis-a-vis Grand Hotel. Her kom Hotel Nobel 1904–1995, som siden er drevet av Best Western-kjeden.

I tillegg fantes Søstrene Blochums og Fru Marie Steens privathoteller.

Se også omtale av hotellene på Holmenkollen.

Misjonshotellene var et rimelig og enklere alternativ til de store hotellene. Først ute var Hotel Augustin i Tollbugata 24, senere kom blant annet Kristiania Missionshotel i Rådhusgata 26, hvor Carstens Hotel (senere Hotel d’Angleterre) var tidligere, Skrefsruds Missionshotell i Karl Johans gate 5, og KFUKs og KFUMs Forbundshospitset (nå Scandic Holberg Hotel) på Holbergs plass. Diakonhjemmets Hotell Hospitset på Rosenkrantz plass (nå C. J. Hambros plass) brant ned 1947 og ble gjenreist som Hotell Stefan (nå Thon Hotel Rosenkrantz). Det ble kjent for sin gode norske mat. Andre misjonshotell var Hotel Ansgar i Møllergata, Indremisjonshotellet i Staffeldts gate og Norrøna Hotel i Grensen, som lenge var det eneste av disse hotellene som eksisterte (som del av P-Hotels, nå P-Hotels Grensen).

Bondeungdomslagets Bondeheimen ble åpnet 1913 i Rosenkrantz’ gate 8 som et rimelig og nøkternt hotelltilbud beregnet på landsens ungdom og utenbygdsboende. I tillegg var det mange pensjonater. En del av disse ble opparbeidet til førstklasses hoteller. Det gjelder for eksempel Gabelshus i Gabels gate (nå Clarion Collection Hotel Gabelshus), Norum i Bygdøy allé 53 (nå Frogner House Apartments), CC 1 i Camilla Colletts vei (senere Hotel Ambassadeur, nå boliger) og West i Skovveien, opparbeidet seg til førsteklasses hotgere ungdomsherberge), Haraldsheimen, ikke langt fra Sinsenkrysset.

Senere utvikling

De største hotellene som ble reist i mellomkrigstiden, var Hotel Bristol, Hotel Savoy i Universitetsgata 11 (nå Clarion Collection Hotel Savoy), Astoria i Akersgata 21 (nå kontorer for Stortinget) og KNA-hotellet i Parkveien 68 (nå Scandic Solli). Etter krigen var det først da Norge ble tildelt de olympiske vinterleker 1952 at det ble gitt løyve til å øke hotellkapasiteten i byen, og kommunen gikk selv i spissen ved å reise Hotell Viking. Hotel Stefan ble åpnet og KNA-hotellet utvidet.

Til tross for dette og for en større utvidelse av Hotel Continental, var hotellkapasiteten i hovedstaden jevnlig for liten, inntil Hotel Scandinavia (nå Radisson Blu Scandinavia Hotel) ble åpnet i 1975 og Grand Hotel utvidet samme år. I 1990 åpnet storhotellet Oslo Plaza Hotel (nå Radisson Blu Plaza Hotel), og Hotell Viking ble om- og påbygd og gjenåpnet som Royal Christiania Hotel; dette er siden vesentlig påbygd til Oslos største hotell med gjenåpning i 2019 som Clarion Hotel The Hub. Samtidig åpnet Amerikalinjen Hotell på den andre siden av Jernbanetorget i de gamle rederilokalene til Amerikalinjen. Også flere mellomstore og små hoteller er kommet til.

I årene rundt 2000 inngikk stadig flere hoteller kjedesamarbeid. Samarbeidet kunne variere fra markedsføringssamarbeid, for eksempel Inter Nor Hotels, til felleseide kjeder, for eksempel Rica, Rainbow, Scandic, Thon og Choice, som drev henholdsvis Clarion-, Comfort- og Quality-hotellene). Noen av de store hotellene, som Viking og Oslo Plaza, var tilknyttet flere kjeder i løpet av få år. Høsten 2014 ble Rica-hotellene overtatt av Scandic, og fikk dermed nye navn.

Et trekk ved senere års hotellutbygging er at den både har skjedd i sentrum, omkring Oslo Sentralstasjon og Bussterminalen som følge av åpningen av Oslo Lufthavn Gardermoen og utbyggingen av Bjørvika-området, og i bydelene et stykke utenfor sentrum med blant andre Scandic Helsfyr (tidligere Rica Helsfyr), Skøyen, Kampen, Thon Hotel Ullevaal Stadion, Radisson Blu Hotel Nydalen (2007), The Thief på Tjuvholmen (2013) og Thon Hotel Storo (2018).