Forskjell mellom versjoner av «Grønlia (havna)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 5: Linje 5:
 
Veien fra byen endte blindt i Grønlia, frem til anlegget av [[Mosseveien|Liabrochausséen]] i 1850-årene. [[Østfoldbanen]] ble anlagt over Grønlia i 1870-årene. 1889–1904 hadde Grønlia kommunalt sjøbad. 1907–14 kom nye kaianlegg, [[Grønlikaia]] og ''Kullkaia''.
 
Veien fra byen endte blindt i Grønlia, frem til anlegget av [[Mosseveien|Liabrochausséen]] i 1850-årene. [[Østfoldbanen]] ble anlagt over Grønlia i 1870-årene. 1889–1904 hadde Grønlia kommunalt sjøbad. 1907–14 kom nye kaianlegg, [[Grønlikaia]] og ''Kullkaia''.
  
Midt på dagen 17. august 1945 skjedde en voldsom eksplosjon ved Grønlikaia i forbindelse med lasting av tysk ammunisjon fra jernbanevogner over i en lekter. Eksplosivene skulle senkes på dypt vann, men et uhell, antagelig foårsaket av dårlig ledelse og kontroll med arbeidet fra den allierte militære ledelses side, var det som førte til den fatalae ulykken. I lekteren var det lastet om bord 13, 5 tonn sprengstoff, 1,5 tonn fenghetter og 0,5 tonn håndgranater. En kasse med 20 mm antiluftskytspatroner falt rett ned fra en overbelastet kranskuffe og ned i lasterommer, hvor så de 15 tonnene med sprengstoff eksploderte. 39 av de mange hundre tyske krigsfangene som deltok i arbeidet, og to nordemenn ble drept. 88 tyskere ble skadet og sendt til sykehus, likelesdes 8 briter og to nordmenn. De materielle skadene var omfattende: 50 m av kaia raste ut, to lagerbygg ble totalskaddet, 15 andre påført skader og 30 jernbanevogner ødelagt. En rekke bolighus måtte evakueres på grunn av skadene de var påført, og vundusruter ble knust i de nærmedste bydelene.
+
17. august 1945 skjedde en voldsom eksplosjon ved Grønlikaia i forbindelse med lasting av tysk ammunisjon fra jernbanevogner over i en lekter, – se [[Grønlikaia]].
  
 
Grønlia er nå del av [[Fjordbyen]], området lenger sør er fortsatt havneområde ([[Sydhavna]]).
 
Grønlia er nå del av [[Fjordbyen]], området lenger sør er fortsatt havneområde ([[Sydhavna]]).
 +
 +
Fra Grønlia til [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] var det prosjektert en veitunnel, [[Vannlinjen]], et prosjekt som ikke ble realisert. Istedet fikk man [[Operatunnelen]].
 
[[Kategori:Strøk]]
 
[[Kategori:Strøk]]
 
[[Kategori:Havna]]
 
[[Kategori:Havna]]
 
[[Kategori:Fjordbyen]]
 
[[Kategori:Fjordbyen]]
 
{{#coordinates:primary|59.898088|10.754393|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.898088|10.754393|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 30. apr. 2021 kl. 14:57

Grønlia, strandstrekning med jernbanespor og kaianlegg under Ekeberg, del av Oslo havn.

Grønlia er sagaenes Trælaborg, der Simon Skolp hadde kommandoen under kampen mot Håkon Herdebrei 1161. Christian 2 møtte Mogens Gyldenstierne og Nils Lykke her til forhandlinger 13. mai 1532. 1807–24 var det her batteri for 8 kanoner. Henrik Wergeland bodde i Grønlia 1837–39 og omtaler det som et fiskerleie. Bernhard Herre og hans foreldre måtte pga. økonomiske vanskeligheter i 1834 flytte fra byen til en av Alunverkets små stuer i Grønlia. En av familiens gamle husvenner, J. S. Welhaven, kom fortsatt av og til på besøk, og han har skildret landskapet i sin diktning. I Grønlia arrangerte også Bernhard Herre møter mellom Welhaven og Camilla Wergeland fra sommeren 1835 til den opprivende avskjedsscenen våren 1836.

Veien fra byen endte blindt i Grønlia, frem til anlegget av Liabrochausséen i 1850-årene. Østfoldbanen ble anlagt over Grønlia i 1870-årene. 1889–1904 hadde Grønlia kommunalt sjøbad. 1907–14 kom nye kaianlegg, Grønlikaia og Kullkaia.

17. august 1945 skjedde en voldsom eksplosjon ved Grønlikaia i forbindelse med lasting av tysk ammunisjon fra jernbanevogner over i en lekter, – se Grønlikaia.

Grønlia er nå del av Fjordbyen, området lenger sør er fortsatt havneområde (Sydhavna).

Fra Grønlia til Filipstad var det prosjektert en veitunnel, Vannlinjen, et prosjekt som ikke ble realisert. Istedet fikk man Operatunnelen.