Gamle Aker kirke

Kirken sett fra nord.

Gamle Aker kirke, Akersbakken 26, sognekirke for Gamle Aker menighet (opprettet 1861). Aker kirke, som den ble kalt inntil den ved byreguleringen i 1859 ble lagt inn under Christiania, er et av de eldste byggverk man kjenner i Østlandsområdet, og Oslos eldste bevarte bygning, men det nøyaktige tidspunkt for dens tilblivelse er ikke blitt fastslått. Den er nevnt 1080 som fylkeskirke for Vingulmark. Mye taler for at den er bygd i Olav Kyrres regjeringstid (1066–93). Kirken ble bygd på gården Akers grunn og oppført i kalkstein fra et brudd som lå på den nåværende Vår Frelsers gravlunds område, og delvis fra øyene i Oslofjorden. I kalksteinen sees tydelig forstenete blekkspruter, orthocerer.

Kirken ligger øverst på høyden der Akersveien og Akersbakken møtes. Med sitt kraftige tårn kan den sees fra store deler av byens østkant. Kirkens interiør med sine steinvegger, tunge steinpiller og rundbuer er kanskje det mest stemningsfulle kirkerommet i byen. Rommets former er gamle, men interiøret slik det fremstår er moderne med sine nakne steinvegger. Det inngir en følelse av alvor og opphøydhet, som mange nyere kirker mangler, og som den antakelig heller ikke hadde i middelalderen. Da var veggene høyst sannsynlig hvitkalkede og prydet med kalkmalerier. Mange går hit for å be, meditere og tenne et lys, noe som er blitt mulig, da kirkerommet også holdes åpent i enkelte perioder utenom gudstjenestene.

Kirken er bygd i romansk stil som enkel, treskipet langkirke med kor og et sidekapell, begge avsluttet med apsis på 210°. Sentraltårn med pyramidetak, tekket med kobberplater. Opprinnelig fylkeskirke, 1186–1536 eid av Nonneseter kloster, 1587 forenet med Akershus slottskirke, 1723–1849 i privat eie, 1849 overtatt av Aker kommune, men solgt til Christiania kommune 1852 og reddet fra riving. Gamle Aker kirke var hovedkirke i Aker frem til 1855, med Oslo hospitals kirke som annekskirke. Kirken er plyndret en gang og brannskadet flere ganger, siste gang etter lynnedslag 1703 da alt inventar gikk tapt.

Barokk prekestol og døpefont ved Thomas Blix (1715). Utvendig restaurert og nåværende tårn oppført 1861 (ark. H. E. Schirmer og W. von Hanno). 1950–55 var kirken stengt for restaurering; veggene ble avdekket og kirken fikk nytt skifergulv, nye altere og alterringer (ark. P. D. Hofflund, Gerhard Fischer og Håkon Christie). Kong Haakon 7 var til stede ved gjenåpningen 1955. Ca. 260 sitteplasser. Torvald Moseid har laget østvinduene over kirkens tre altere. Nytt orgel 1977 (Paul Ott) med 24 stemmer.

Kirken har to klokker. Den minste er støpt av metaller fra de to gamle klokkene som ble ødelagt i brannen 1703 (disse klokkene ble overtatt 1599 fra Akershus). I begynnelsen av 1990-årene fikk kirken ny flombelysning. Kirkens eldste inventarstykke er en håndverkerlade (kiste som laugene oppbevarte rituelle gjenstander i) som ble gitt til kirken 1656 til å oppbevare messeklær i. Kisten ble senere brukt som oppbevaringsplass for kirkesølvet, men er i dag ikke i bruk.

Dronnings Mauds sarkofag ble oppbevart i en krypt under koret i krigsårene. Bakgrunnen var den at det i dagene like etter 9. april 1940 hadde falt bomber ganske nær det stedet på Akershus der sarkofagen stod. Hoffmarskalk P. F. Broch og biskop Eivind Berggrav tok initiativ til å få flyttet sarkofagen til et sikrere sted. Krypten i Gamle Aker kirke ble funnet velegnet, og med tyske myndigheters samtykke ble sarkofagen fraktet til kirken ved 12-tiden 19. april. Etter at sarkofagen var kommet på plass, ble krypten innredet som et lite kapell med to sølvlysestaker og et hengende krusifiks.

Under kirkegården ved Akersbakken ligger Ytteborgs Bryggeris fire gamle lagerhaller for øl. Under krigen ble de brukt som grønnsaklager, og det ble laget en ny inngang fra Akersbakken.

Under kirken ligger Akersbergets gruver.