Forskjell mellom versjoner av «Fred. Olsen & Co.»

(Rettelser)
(Rettelser)
Linje 24: Linje 24:
  
 
=== Tankfart ===
 
=== Tankfart ===
I 1929 investerte Fred. Olsen i sitt første tankskip, Borgny (1929), men skipet gikk tapt under andre verdenskrig og først rundt 1970 gikk Fred. Olsen-gruppen igjen inn i tankmarkedet. Det ble bygget opp en betydelig tankskipflåte som ble solgt rett før tankmarkedet brøt sammen i 1974. Fra 1987 ble det igjen investert i tankskip gjennom skipsfartselskapene AS Ganger Rolf og AS Bonheur og i 1993 ble tankskipvirksomheten omorganisert ved opprettelsen av First Olsen Tankers Ltd., Bahamas. Fred. Olsen-gruppen solgte sine siste investeringer i tankskip i 2014 og endret selskapsnavnet til Fred. Olsen Ocean Ltd.   
+
I 1929 investerte Fred. Olsen i sitt første tankskip, "Borgny" (1929), men skipet gikk tapt under andre verdenskrig og først rundt 1970 gikk Fred. Olsen-gruppen igjen inn i tankmarkedet. Det ble bygget opp en betydelig tankskipflåte som ble solgt rett før tankmarkedet brøt sammen i 1974. Fra 1987 ble det igjen investert i tankskip gjennom skipsfartselskapene AS Ganger Rolf og AS Bonheur og i 1993 ble tankskipvirksomheten omorganisert ved opprettelsen av First Olsen Tankers Ltd., Bahamas. Fred. Olsen-gruppen solgte sine siste investeringer i tankskip i 2014 og endret selskapsnavnet til Fred. Olsen Ocean Ltd.   
  
 
=== Luftfart ===
 
=== Luftfart ===
Det Norske Luftfartselskap Fred. Olsen & Bergenske AS (DNL) ble opprettet i 1933 og startet flyruter inn- og utland fra Norges første internasjonale flyplass, Gressholmen sjøflyhavn i utkanten av Oslo havnebasseng. I april 1946 opprettet Fred. Olsen & Co. flyselskapet AS Fred. Olsens Flyselskap med rederiet som eneaksjonær, mens DNL i august samme år inngikk i et samarbeid med skandinaviske flyselskap ved etableringen av SAS. I utgangspunktet opererte Fred. Olsens Flyselskap charterflyvninger for på- og avmønstrede mannskap til den norske handelsflåten, og utvidet senere virksomheten med fraktflygninger. Flyselskapet ble nedlagt i 1997 i forbindelse med flyttingen av landets hovedflyplass fra Fornebu til Gardermoen. Fra 1970 ble Fred. Olsen-gruppen en betydelige aksjonærer i Widerøes Flyveselskap AS.
+
Det Norske Luftfartselskap Fred. Olsen & Bergenske AS (DNL) ble opprettet i 1933 og startet flyruter inn- og utland fra Norges første internasjonale flyplass, [[Gressholmen sjøflyhavn]] i utkanten av Oslo havnebasseng. I april 1946 opprettet Fred. Olsen & Co. flyselskapet AS Fred. Olsens Flyselskap med rederiet som eneaksjonær, mens DNL i august samme år inngikk i et samarbeid med skandinaviske flyselskap ved etableringen av SAS. I utgangspunktet opererte Fred. Olsens Flyselskap charterflyvninger for på- og avmønstrede mannskap til den norske handelsflåten, og utvidet senere virksomheten med fraktflygninger. Flyselskapet ble nedlagt i 1997 i forbindelse med flyttingen av landets hovedflyplass fra Fornebu til Gardermoen. Fra 1970 ble Fred. Olsen-gruppen en betydelige aksjonærer i Widerøes Flyveselskap AS.
  
  

Revisjonen fra 13. okt. 2022 kl. 15:53

Fred. Olsen & Co. er et norsk enkeltpersonforetak som leverer administrative tjenester til investeringsselskapet Bonheur ASA og andre Fred. Olsen-relaterte selskaper. Fred. Olsen-gruppen opererer hovedsakelig innen utvikling og drift av fornybar energi, shipping, havvindanlegg og cruise. Fred. Olsen & Co. har adresse Fred. Olsen gate 2 og er registrert med Anette Sofie Olsen (født 1956) som eneinnehaver.

Fred. Olsen & Co. har røtter tilbake til 1848 da skipper Fredrik Christian Olsen (1815-1875) som den eldste av tre sønner etablerte sin rederivirksomhet i Hvitsten. Senere generasjoner i Olsen-familien engasjerte seg i ulike skipsfartsegment i tillegg til skipsverft, luftfart, offshore og media. I 1997 gikk Fred. Olsen-gruppen inn i fornybar energi som er konsernets hovedvirksomhet.

Virksomhet

Fred. Olsen-familiens selskaper Invento og Quatro eier om lag 50% av aksjene Bonheur ASA. Bonheur er notert på Oslo Børs og er morselskap til blant annet Fred. Olsen Ocean Ltd., Fred. Olsen Renewables AS, Fred. Olsen Windcarrier AS, Fred. Olsen Cruise Lines Ltd. og Fred. Olsen Travel AS. I tillegg er Bonheur morselskap til det norske mediekonglomeratet NHST Media Group AS der Anette S. Olsen er styrets leder. Medieselskapet eier blant annet dagsavisen Dagens Næringsliv.

Historikk

Sammen med brødrene Petter Olsen (1821–99) og Andreas Olsen (1826–93) bygget Fredrik Christian Olsen opp familiens rederivirksomheter. Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (1857–1933), sønn av Petter Olsen, overtok i 1886 sine første to seilskip fra faren. Han bygde fra 1897 sine første dampskip ved Nylands Verksted i Oslo, og disse ble satt inn i rutefart på Nordsjøen. I 1899 ble kontoret flyttet til Oslo.

Fred. Olsen ble raskt en av de ledende norske linjeredere med ruter også til Østersjøen, Sør-Amerika (Den Norske Syd-Amerikalinje), vestkysten av Nord-Amerika da Panamakanalen ble åpnet i 1914 og Middelhavet og Kanariøyene. Før den første verdenskrig disponerte rederiet 44 skip; 23 av disse gikk tapt under krigen, men i slutten av 1920-årene var tonnasjen kommet opp i 60 skip.

I 1916 ble det personlige firmaet Fred. Olsen endret til Fred. Olsen & Co. I 1917 fikk rederiet aksjemajoriteten i Akers mek. Verksted, en kontroll det hadde til 1985. Fred. Olsens sønner Rudolf Fredrik Olsen (1882–1951) og Thomas Fredrik Olsen (1897–1969) overtok som ledere av rederiet etter farens død i 1933.

Ved utbruddet av andre verdenskrig besto rederiets flåte av 58 skip, hvorav 31 motorskip. I løpet av krigen mistet rederiet 28 skip, omtrent halve flåten, blant disse var de moderne gods- og passasjerskipene «Black Prince» (1938) og «Black Watch» (1939) som seilte i ruten mellom Oslo og Newcastle. 200 av rederiets sjøfolk mistet livet som følge av krigshandlinger.

I etterkrigsårene ble flåten bygget opp igjen og rundt 1950 var antallet skip igjen oppe i rundt 50. Passasjertrafikken på Nordsjøen ble styrket med de nye søsterskipene «Blenheim» (1951) og «Braemar» (1953), og i 1966 ble ro/ro-passasjerskipene «Black Watch» (1966) og «Black Prince» (1966) satt vekselvis inn i nordsjøtrafikken, i samarbeid med Det Bergenske Dampskisselskab, og en linje mellom London og Kanariøyene.

I 1968 gikk Fred. Olsen-gruppen inn i fergetrafikk over Skagerak gjennom kjøp av AS Kristiansand Dampskibsselskap (KDS). Med Kristiansand som utgangspunkt ble fergetrafikken over Skagerak og Nordsjøen utviklet videre, inntil virksomheten ble solgt til Color Line AS i 1990.

Fra 1974 var Fred. Olsen-gruppen engasjert i fergevirksomhet på Kanariøyene og fra 1984 en fergerute mellom Marokko og Spania. Virksomheten ble solgt i 2008.

Thomas Fredrik (Fred.) Olsen (f. 1929), sønn av Thomas Olsen, overtok som leder i 1955, og i 1994 overtok hans nest eldste datter Anette Olsen (f. 1956) som innehaver av rederiet.

Tankfart

I 1929 investerte Fred. Olsen i sitt første tankskip, "Borgny" (1929), men skipet gikk tapt under andre verdenskrig og først rundt 1970 gikk Fred. Olsen-gruppen igjen inn i tankmarkedet. Det ble bygget opp en betydelig tankskipflåte som ble solgt rett før tankmarkedet brøt sammen i 1974. Fra 1987 ble det igjen investert i tankskip gjennom skipsfartselskapene AS Ganger Rolf og AS Bonheur og i 1993 ble tankskipvirksomheten omorganisert ved opprettelsen av First Olsen Tankers Ltd., Bahamas. Fred. Olsen-gruppen solgte sine siste investeringer i tankskip i 2014 og endret selskapsnavnet til Fred. Olsen Ocean Ltd.

Luftfart

Det Norske Luftfartselskap Fred. Olsen & Bergenske AS (DNL) ble opprettet i 1933 og startet flyruter inn- og utland fra Norges første internasjonale flyplass, Gressholmen sjøflyhavn i utkanten av Oslo havnebasseng. I april 1946 opprettet Fred. Olsen & Co. flyselskapet AS Fred. Olsens Flyselskap med rederiet som eneaksjonær, mens DNL i august samme år inngikk i et samarbeid med skandinaviske flyselskap ved etableringen av SAS. I utgangspunktet opererte Fred. Olsens Flyselskap charterflyvninger for på- og avmønstrede mannskap til den norske handelsflåten, og utvidet senere virksomheten med fraktflygninger. Flyselskapet ble nedlagt i 1997 i forbindelse med flyttingen av landets hovedflyplass fra Fornebu til Gardermoen. Fra 1970 ble Fred. Olsen-gruppen en betydelige aksjonærer i Widerøes Flyveselskap AS.


Cruise

Fred. Olsen-gruppen gikk inn i cruisevirksomhet i 1966 med de to kombinasjonsskipene "Black Watch" og "Black Prince" i vinterseilinger mellom London og Kanariøyene. Cruisevirksomheten ble senere videreutviklet og i 1987 ble den britiskbaserte virksomheten Fred. Olsen Cruise Lines Ltd. etablert. I 2022 består cruiseflåten av "Braemar" (1993), "Balmoral" (1988), "Borealis" (1997) og "Bolette" (2000).


Offshore

Fra midten av 1960-årene gikk Fred. Olsen-gruppen inn i offshorevirksomhet, blant annet ved deltagelse i etableringen av Norwegian Oil Consortium AS og senere Saga Petroleum AS. Rederigruppen bygget opp en offshoredivisjon fra 1973 som blant annet rettet seg mot konstruksjoner og service i offshorenæringen. Fred. Olsen Productions AS ble etablert i 1994 og tre år senere ble offshore- og energivirksomhetene samlet i Fred. Olsen Energy ASA.


Fornybar energi

Bonheur ASA er morselskap til Fred. Olsen Renewables AS, etablert i 1996 og som i 2022 eier og opererer 12 landbaserte vindkraftanlegg i Norge, Sverige og Skottland, i tillegg er ett anlegg under bygging.

Fred. Olsen Ocean Ltd. er tjenesteleverandør for havvindparker, hovedsakelig innen utbygging og drift gjennom datterselskapene Fred. Olsen Windcarrier AS og Global Wind Service, i tillegg eies 50 prosent av United Wind Logistics GmbH.

Fred. Olsen-gruppen etablerte Fred. Olsen Windcarrier AS i 2008 ved inntreden i havvindmarkedet basert på oppjekkbare installasjonsfartøy for transport, montering og service på vindturbiner til havs. Global Wind Service er et installasjons- og vedlikeholdsselskap for land- og havbasert installasjoner.

Fred. Olsen-gruppen har også eierandeler i United Wind Logistics GmbH, et offshoreselskap som opererer en flåte av spesialiserte tungløftskip for transport av vindturbiner. I 2021 ble det inngått et partnerskap med selskapet Shimizu med virksomhet rettet mot det japanske havvindmarkedet.

Kaianlegg

Fra begynnelsen av 1900-tallet benyttet Fred. Olsens skip bryggeanleggene innerst i Bjørvika, blant annet Langbryggen og Revierbryggen. I tillegg ble Kranbryggen benyttet av gods- og passasjerrutene til kontinentet og Storbritannia. I 1925 overtok Fred. Olsen & Co. leieavtalen til Skur 38 på Vippetangen etter Den norske Amerikalinje. Skur 38 ble rederiets nye terminal for gods- og passasjertrafikken til kontinentet og Storbritannia, men også andre deler av Fred. Olsen-gruppens linjetrafikk tok i bruk anlegget på Vippetangen. Lagerkapasiteten på Vippetangen økte ved ferdigstillelsen av Skur 39 i 1953. Skuret ble reist for rederiets regning mot avtalt tilbakelevering til Oslo havnevesen etter 60 år.

Fra 1959 tok Fred. Olsen & Co. også i bruk kai- og lagerhusanlegg på Tjuvholmen frem til 1971, da rederiet flyttet stykkgodstrafikken til Sørengautstikkeren. Leieavtalen inkluderte også Skur 68 som i 1985 ble utrustet til passasjerterminal for en passasjerfergeforbindelse med "Braemar" (1985) i ruten Oslo-Hirtshals-Harwich. Denne fergevirksomheten ble solgt til Color Line i 1990.  

Kjennetegn

Fred. Olsen-gruppens rederiflagget er et hvitt splittflagg med blå diagonal stripe og en blå prikk på oversiden. Rederiets skorsteiner var i dampskiptiden sorte med et bredt rødt bånd med rederiflagget, fra 1930-årene var motorskipenes skorsteiner gule med rederiflagget. I 2022 er skrogene på rederiets cruiseskip malt mørk blå, mens skorsteinene fører rederiets vimpel på rød bunn.

De fleste av rederiets skip fikk navn på B, som "Bayard", "Bretagne", "Bataan", "Borealis", men det var også skipsnavn som "Santa Cruz", "Sardinia", "Georg Washington", "Knute Nelson" og "Abraham Lincoln". Flere av navnene har gjennom årene gått i arv i ulike former til nye generasjoner fartøyer, som dypvannsboreskipet "Bolette Dolphin" og "Bold Tern" et oppjekkbart installasjonsfartøy.

Fra 1936 innførte rederiet tradisjonen med å utsmykke motorskipenes baug med en gallionsfigur. Gallionsfigurene ble støpt i bronse og hadde en sammenheng med det enkelte skips navn eller fartsområde det var tiltenkt.

Fra 1903 hadde rederiet kontorer i Prinsens gate 1 og fra 1917 i nåværende Fred. Olsens gate. Rederiet disponerer nå hele kvartalet mellom Tollbugata, Fred. Olsens gate, Prinsens gate og Strandgata.

Fred. Olsen (den eldre) fikk bygd og bodde i Drammensveien 41, «Villa Fredly», oppført 1907 (ark. Ole Sverre). Huset som er oppført i nylouis-seize med innslag av jugend, ble tildelt Sundts premie 1908. Rudolf Olsen bodde i Drammensveien 80 d, en nybarokk villa som han fikk oppført i 1918 (arkitekt Ole Sverre). Nå brasiliansk ambassadørbolig.