Forskjell mellom versjoner av «Fransiskanerklosteret»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Fransiskanerklosteret''' i middelalder-Oslo lå utenfor byen, øst for elven [[Alnaelva|Alna]] i nåværende [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]. Med støtte av Håkon 5, den gang hertug, begynte barfotbrødrene (minorittene) å reise sitt kloster i 1290. Det skjedde ikke uten konflikt med dominikanermunkene og bispestolen. Erkeprest Simon bannlyste både brødrene og arbeidsfolkene på vegne av biskopen og lot Herjulf, domkirkens scholasticus, sammen med en væpnet flokk, bryte ned oratoriet som var nesten ferdig. Med pavelig støtte ble klosteret likevel reist. Etter reformasjonen ble klosteret omgjort til hospital, en funksjon det fortsatt har (se [[Oslo Hospital]]). Ved arkeologiske utgravninger ble koret i klosterkirken avdekket av Gerhard Fischer i 1937, og senere markert i fortauet utenfor [[Gamlebyen kirke]] i [[Ekebergveien|Ekebergveien.]] | + | '''Fransiskanerklosteret''' i middelalder-Oslo lå utenfor byen, øst for elven [[Alnaelva|Alna]] i nåværende [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]. Med støtte av den senere kong Håkon 5 (regjerte 1299–1319), den gang hertug, begynte barfotbrødrene (minorittene) å reise sitt kloster i 1290. Det skjedde ikke uten konflikt med dominikanermunkene og bispestolen. Erkeprest Simon bannlyste både brødrene og arbeidsfolkene på vegne av biskopen og lot Herjulf, domkirkens scholasticus, sammen med en væpnet flokk, bryte ned oratoriet som var nesten ferdig. Med pavelig støtte ble klosteret likevel reist. |
| + | |||
| + | Etter reformasjonen ble klosteret omgjort til hospital, en funksjon det fortsatt har (se [[Oslo Hospital]]). Ved arkeologiske utgravninger ble koret i klosterkirken avdekket av Gerhard Fischer i 1937, og senere markert i fortauet utenfor [[Gamlebyen kirke]] i [[Ekebergveien|Ekebergveien.]] | ||
[[Kategori:Ruiner]] | [[Kategori:Ruiner]] | ||
[[Kategori:Sykehus]] | [[Kategori:Sykehus]] | ||
[[Kategori:Klostre]] | [[Kategori:Klostre]] | ||
| + | [[Kategori:Middelalderen]] | ||
Revisjonen fra 13. jan. 2019 kl. 15:28
Fransiskanerklosteret i middelalder-Oslo lå utenfor byen, øst for elven Alna i nåværende Gamlebyen. Med støtte av den senere kong Håkon 5 (regjerte 1299–1319), den gang hertug, begynte barfotbrødrene (minorittene) å reise sitt kloster i 1290. Det skjedde ikke uten konflikt med dominikanermunkene og bispestolen. Erkeprest Simon bannlyste både brødrene og arbeidsfolkene på vegne av biskopen og lot Herjulf, domkirkens scholasticus, sammen med en væpnet flokk, bryte ned oratoriet som var nesten ferdig. Med pavelig støtte ble klosteret likevel reist.
Etter reformasjonen ble klosteret omgjort til hospital, en funksjon det fortsatt har (se Oslo Hospital). Ved arkeologiske utgravninger ble koret i klosterkirken avdekket av Gerhard Fischer i 1937, og senere markert i fortauet utenfor Gamlebyen kirke i Ekebergveien.