Gamlebyen kirke

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Gamlebyen kirke fotografert i 2007. - Foto PaulVIF / Creative Commons

Gamlebyen kirke, Ekebergveien 1, Oslo Hospitals kirke, eies av en stiftelse, tidligere soknekirke for Gamlebyen menighet (1880–1924 Oslo menighet). På tomten lå Fransiskanerklosteret fra 1290. Omrisset av klosterkirkens kor er markert med brostein i Ekebergveien foran kirken. Den ble ødelagt ved krigshandlinger 1567 (koret avdekket 1937). En ny kirke ble oppført i tilknytning til Oslo Hospital 1734. Etter en brann 1794 ble nåværende kirke oppført som langkirke med fasader av rappet gråstein med avstivede pilastre, saltak tekket med røde teglpanner; tårn i fire etasjer av pusset tegl med smårutede vinduer og kobberkledd, svungen tårnhjelm. Innviet 11. mai 1796 av biskop Christian Schmidt under navnet Oslo hospitals kirke. Kirken ble bygd i Louis Seize-stil med tårnet plassert i øst, midt på fasaden. 375 sitteplasser (i dag 250).

Fra 1734 ble kirken brukt som sognekirke for det gamle Oslo-distriktet. Den var annekskirke under Akers kirke frem til byutvidelsen 1859 og senere kirke for de delene av Aker sogn som lå sør for Strømsveien, i praksis Bekkelaget og deler av Nordstrand. Etter 1859 ble kirken midlertidig kirke for den nyopprettede Grønland menighet, og benyttet som annekskirke etter at Grønland kirke stod ferdig 1869 til Oslo menighet ble opprettet 1880 og kirken formelt ble en menighetskirke. Kirken eies fortsatt av Oslo Hospital og var ved siden av Lovisenberg den eneste menighetskirken i Oslo i privat eie.

Kirkeloven av 1851 krevde at minst 3/10 av menigheten skulle få plass på kirkebenkene. Etter en sterk befolkningsvekst hadde ikke kirken kapasitet til dette. I 1880 ble interiøret forandret i datidens nygotiske stil, sakristier tilbygd og antall sitteplasser utvidet til 550. Billedhugger Borch ga et relieff "Enkens skjerv" plassert ved offerbøssen i inngangen. Kirken ble restaurert og tilbakeført til et mer opprinnelig 1700-talls utseende 1934–39 (ark. Wilhelm K. Essendrop). Kirkerommet fikk buet hvelv og prekestolen ble igjen plassert over alteret. Chr. Bruns malte originalkopi (1895) av Guido Renis «Kristus på korset» fra altertavlen, ble flyttet til venstre sidevegg. Det ble laget en kopi av den originale døpefonten fra 1796 (er nå på Folkemuseet). Ved gjenåpningen julaften 1939 forrettet biskop Eivind Berggrav, og kong Haakon 7 overvar festgudstjenesten.

Den store kirkeklokken er støpt 1795 av Erich Schmidt i Christiania og har inskripsjonen: «Til Aaslo Hospitals kirke 1795 Gloria ex amore patrie.» Kirken har manuell ringing. Orgelet er fra 1919 og laget av Olsen & Jørgensen orgelbyggeri. Det har 22 stemmer og ble restaurert til kirkens 200-årsjubileum 1996. Da ble kirken også pusset opp innvendig.

Gamlebyen menighet ble 1984 slått sammen med Vålerengen menighet. Myndighetene ønsket egentlig å legge ned Gamlebyen menighet, men sterk motstand i bydelen hindret dette. Gamlebyen var fra 1984 et sogn under Vålerengen og Gamlebyen prestegjeld og fra 2011 var den administrativt underlagt Grønland menighet. På 2000-tallet var menigheten en av bare to i Norge hvor under halvparten av befolkningen var medlemmer av Den norske Kirke, og kirken var 2008 den av kirkene i Den norske kirke i Oslo som hadde lavest besøkstall på ordinære søn- og helligdagsgudstjenester.

Gamlebyen kirke ble nedlagt som soknekirke i 2013, og Gamlebyen sogn ble samtidig slått sammen med Grønland sokn. Den nye menigheten Gamlebyen og Grønland menighet har Grønland kirke som soknekirke. Fra 2014 leies Gamlebyen kirke ut til Kirkens Bymisjon, som har gjorde om kirkerommet til en sovesal for hjemløse. Kirken ble så et senter med flere aktiviteter for folkegruppen rom.