Forskjell mellom versjoner av «Folketeaterbygningen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Folketeaterbygningen''', stor forretningsgård som vender mot to gater, [[Storgata]] (21/23) og [[Youngstorget]] (2), oppført 1932–35 (ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide). Bygningen som har art deco-preg, har 11 etasjer mot torget og en tilbaketrukket toppetasje, sidepartier på 7 etasjer, delen mot Storgata har 8 etasjer. Bygningen som er oppført i armert betong, har fasader i rød tegl, de nederste etasjene er forblendet med marmorplater, sekundære fasader er pusset. Gjennom bygningen går [[Folketeaterpassasjen]] med inngang til [[Folketeatret]].
+
'''Folketeaterbygningen''', stor forretningsgård med fasade både mot [[Storgata]] (21/23) og [[Youngstorget]] (2), tatt i bruk fra høsten 1934 og offisielt innviet 2. april 1935. Bygningen rommer foruten musikalscenen [[Folketeatret]] også kontorer, flere serveringsteder og hotell. Gjennom bygningen går [[Folketeaterpassasjen]] med inngangen til Folketeatret.  
  
Bygningen som ble oppført for [[Folketeatret]], har spilt en viktig rolle i arbeiderbevegelsens historie. Her har [[Oslo Arbeiderparti|Det norske Arbeiderparti]] hatt kontorer siden 1930-årene, her var [[Arbeiderbladet|Arbeiderbladets]] redaksjon (1934–88), Arbeidernes Aktietrykkeri, Bokbinderi og Klichéanstalt, Arbeidernes Oplysningsforbund, Arbeidernes Pressekontor, Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeidermagasinets og Arbeiderkvinnens redaksjonslokaler, [[Tiden Norsk Forlag|Tiden Norsk Forlags]] kontorer, Arbeidernes Avholdslag og avholdsrestauranten Stratos på toppen av bygningen. Under valgkamper er fasaden mot Youngstorget blitt brukt til valgpropaganda for Arbeiderpartiet.
+
Bygningen er oppført etter tegninger av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide, og har et art deco-preg. Mot Youngstorget har bygningen elleve etasjer og en tilbaketrukket toppetasje, mens delen mot Storgata har 8 etasjer. Sidepartiene har syv etasjer. Bygningen er oppført i armert betong. Fasadene er i rød tegl hvor de nederste etasjene er forblendet med marmorplater. Sekundære fasader er pusset.  
  
Folketeaterbygningen ble under krigen overtatt av Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet som ble dannet i september 1940, og var ledet av Gulbrand Lunde til han døde i 1942, deretter av Rolf Jørgen Fuglesang. [[Arbeiderbladet]] var blitt stanset i august, og redaksjonslokalene og trykkeriet var blitt overtatt av NS’ hovedorgan ''Fritt Folk'', som ble produsert her gjennom hele krigen. Her var også NS’ Propagandaskole. Verdensteatret ble rekvirert av tyskerne i 1942 og brukt som Wehrmacht-kino til 1. juli 1944. Senere også brukt av Varieté Nordland. Etter frigjøringen, sommeren 1945, var bygningen kontrollert av mannskaper fra Milorg.
+
Folketeaterbygningen har vært en viktig adresse for arbeiderbevegelsen og i byens musikk- og teaterhistorie. Det Norske Arbeiderparti og en rekke av bevegelsens organisasjoner flyttet inn her da bygningen var ny. Folketeatret har tidligere vært både kino og teater, foruten at [[Den Norske Opera & Ballett]] holdt til her fra 1959 til 2008. Bygningen ble fredet i 2009.
  
Selv om en del av arbeiderbevegelsens institusjoner er flyttet ut, nedlagt eller endret, har Folketeaterbygningen fremdeles preg av å være Arbeiderpartiets høyborg. Avholdsrestauranten Stratos er fra 2006 blitt Stratos Konferanse og Selskapslokaler med vanlig skjenkerett. Deler av bygningen er gjort om til hotell. Clarion Collection Hotel Folketeateret åpnet i 2009 med 8 etasjer og 160 rom og inngang fra [[Folketeaterpassasjen]]. Bygningens opprinnelige storrutete vinduer ble skiftet ut i 1980, noe som gav fasaden et vesentlig endret preg. Bygningen ble fredet i 2009.
+
==== Historikk ====
 +
Folketeaterbygningen ble oppført for [[Folketeatret]], en bevegelse etablert i 1918 for å skape en fast teaterscene på østkanten. Prosjektets viktigste ildsjeler var skuespillerinnen Agnes Mowinckel og arbeiderpartipolitikeren Sverre Iversen. Bygningen ble oppført 1932–1935 på stedet hvor de gamle [[Basarhallene]] stod. Den kom fra starten til å spille en viktig rolle i arbeiderbevegelsens historie. Da bygningen begynte å bli ferdig høsten 1934 flyttet en rekke av bevegelsens organisasjoner inn: Arbeiderbladet (som hadde redaksjon her til 1988, se [[Dagsavisen]]), Arbeidernes Aktietrykkeri, Bokbinderi og Klichéanstalt, Arbeidernes Oplysningsforbund, Arbeidernes Pressekontor, Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeidermagasinets og Arbeiderkvinnens redaksjonslokaler, [[Tiden Norsk Forlag|Tiden Norsk Forlags]] kontorer og Arbeidernes Avholdslag inn. Mødrehygienekontoret fikk kontorer i bygningen. [[Oslo Arbeiderparti|Det norske Arbeiderparti]] flyttet sine kontorer hit i april 1935, for øvrig samtidig med at partiet overtok regjeringsmakten. Partiet har hatt kontorer her siden, og under valgkamper blir fasaden mot Youngstorget brukt til valgpropaganda. På toppen av bygningen kom avholdsrestauranten Stratos. Også Erling Moes fiskebutikk flyttet inn da bygningen var ny, og denne tradisjonen lever videre på samme sted under navnet Fiskeriet. Den 23. desember 1935 ble Folketeatret, som en midlertidig løsning, innviet som kino under navnet Verdensteatret. 
 +
 
 +
Folketeaterbygningen ble under krigen overtatt av Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet, dannet i september 1940 og ledet av Gulbrand Lunde til han døde i 1942, deretter av Rolf Jørgen Fuglesang. Arbeiderbladet ble stanset i august 1940, og redaksjonslokalene og trykkeriet  overtatt av NS’ hovedorgan ''Fritt Folk'' som ble produsert her gjennom okkupasjonen. Her var også NS’ Propagandaskole. Kinoen Verdensteatret ble rekvirert av tyskerne i 1942 og brukt som Wehrmacht-kino til 1. juli 1944. Den ble også brukt av Varieté Nordland. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen overtatt av mannskaper fra Milorg.
 +
 
 +
Bygningens opprinnelige storrutete vinduer ble skiftet ut i 1980, noe som gav fasaden et vesentlig endret preg. Selv om de fleste av arbeiderbevegelsens institusjoner er flyttet ut eller nedlagt, har Folketeaterbygningen fremdeles preg av å være Arbeiderpartiets høyborg. Avholdsrestauranten Stratos er fra 2006 blitt Stratos Konferanse og Selskapslokaler med vanlig skjenkerett. Deler av bygningen er gjort om til hotell. Etter nesten 50 år med Den Norske Opera & Ballett gjenåpnet Folketeateret i 2009 som musikalscene.
 
[[Kategori:Fredede bygninger]]
 
[[Kategori:Fredede bygninger]]
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Opera]]
 
[[Kategori:Opera]]
 
[[Kategori:Kulturbygninger]]
 
[[Kategori:Kulturbygninger]]
{{#coordinates:primary| 59.91418160957217 |10.750540494918823|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 

Revisjonen fra 5. aug. 2019 kl. 11:14

Folketeaterbygningen, stor forretningsgård med fasade både mot Storgata (21/23) og Youngstorget (2), tatt i bruk fra høsten 1934 og offisielt innviet 2. april 1935. Bygningen rommer foruten musikalscenen Folketeatret også kontorer, flere serveringsteder og hotell. Gjennom bygningen går Folketeaterpassasjen med inngangen til Folketeatret.

Bygningen er oppført etter tegninger av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide, og har et art deco-preg. Mot Youngstorget har bygningen elleve etasjer og en tilbaketrukket toppetasje, mens delen mot Storgata har 8 etasjer. Sidepartiene har syv etasjer. Bygningen er oppført i armert betong. Fasadene er i rød tegl hvor de nederste etasjene er forblendet med marmorplater. Sekundære fasader er pusset.

Folketeaterbygningen har vært en viktig adresse for arbeiderbevegelsen og i byens musikk- og teaterhistorie. Det Norske Arbeiderparti og en rekke av bevegelsens organisasjoner flyttet inn her da bygningen var ny. Folketeatret har tidligere vært både kino og teater, foruten at Den Norske Opera & Ballett holdt til her fra 1959 til 2008. Bygningen ble fredet i 2009.

Historikk

Folketeaterbygningen ble oppført for Folketeatret, en bevegelse etablert i 1918 for å skape en fast teaterscene på østkanten. Prosjektets viktigste ildsjeler var skuespillerinnen Agnes Mowinckel og arbeiderpartipolitikeren Sverre Iversen. Bygningen ble oppført 1932–1935 på stedet hvor de gamle Basarhallene stod. Den kom fra starten til å spille en viktig rolle i arbeiderbevegelsens historie. Da bygningen begynte å bli ferdig høsten 1934 flyttet en rekke av bevegelsens organisasjoner inn: Arbeiderbladet (som hadde redaksjon her til 1988, se Dagsavisen), Arbeidernes Aktietrykkeri, Bokbinderi og Klichéanstalt, Arbeidernes Oplysningsforbund, Arbeidernes Pressekontor, Arbeidernes Ungdomsfylking, Arbeidermagasinets og Arbeiderkvinnens redaksjonslokaler, Tiden Norsk Forlags kontorer og Arbeidernes Avholdslag inn. Mødrehygienekontoret fikk kontorer i bygningen. Det norske Arbeiderparti flyttet sine kontorer hit i april 1935, for øvrig samtidig med at partiet overtok regjeringsmakten. Partiet har hatt kontorer her siden, og under valgkamper blir fasaden mot Youngstorget brukt til valgpropaganda. På toppen av bygningen kom avholdsrestauranten Stratos. Også Erling Moes fiskebutikk flyttet inn da bygningen var ny, og denne tradisjonen lever videre på samme sted under navnet Fiskeriet. Den 23. desember 1935 ble Folketeatret, som en midlertidig løsning, innviet som kino under navnet Verdensteatret.

Folketeaterbygningen ble under krigen overtatt av Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet, dannet i september 1940 og ledet av Gulbrand Lunde til han døde i 1942, deretter av Rolf Jørgen Fuglesang. Arbeiderbladet ble stanset i august 1940, og redaksjonslokalene og trykkeriet overtatt av NS’ hovedorgan Fritt Folk som ble produsert her gjennom okkupasjonen. Her var også NS’ Propagandaskole. Kinoen Verdensteatret ble rekvirert av tyskerne i 1942 og brukt som Wehrmacht-kino til 1. juli 1944. Den ble også brukt av Varieté Nordland. Etter frigjøringen i 1945 ble bygningen overtatt av mannskaper fra Milorg.

Bygningens opprinnelige storrutete vinduer ble skiftet ut i 1980, noe som gav fasaden et vesentlig endret preg. Selv om de fleste av arbeiderbevegelsens institusjoner er flyttet ut eller nedlagt, har Folketeaterbygningen fremdeles preg av å være Arbeiderpartiets høyborg. Avholdsrestauranten Stratos er fra 2006 blitt Stratos Konferanse og Selskapslokaler med vanlig skjenkerett. Deler av bygningen er gjort om til hotell. Etter nesten 50 år med Den Norske Opera & Ballett gjenåpnet Folketeateret i 2009 som musikalscene.