Fløyta

Revisjon per 26. mai 2018 kl. 14:23 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Fløyta, elver i Oslomarka.

1. I Bærumsmarka, tilløp fra sørvest til Heggelielva, den vestligste av Sørkedalselvas to kildeelver. Fløyta har sine øverste kilder sør for Vidvangshøgda (549 moh), som er høyeste punkt i Bærum, og renner i øvre del mot sørøst, gjennom Sætervann og Rognlivann. Fløyta renner så inn i Oslo og opptar deretter bekk fra Hvitsteinvannene på grensen mellom Oslo og Bærum nord for Tjæregrashøgda før den dreier mot nordøst og munner i Heggelielva rett vest for Sloravannet.

2. I østre del av Nordmarka med utspring på sørvestsiden av Hytteåsen (502 moh) i Nittedal og munning i Ørfiske (337 moh), også i Nittedal. Grensen mellom Oslo og Nittedal følger elven mellom Holmetjern og Ørfiske. Mellom Store Svarttjern og Ørfiske renner elven gjennom Langedalsvann . Navnet Fløyta er først og fremst knyttet til strekningen mellom Store Svarttjern og Langedalsvannet; mellom Langedalsvannet og Ørfiske brukes oftest navnet Langedalsbekken. Ørfiske og dermed Fløyta har sitt naturlige avløp til Nitelva (Glomma), men er fra 1907, ved hjelp av tunnel mellom Ørfiske og Movann, overført til Movassbekken, Østre Nordmarksvassdraget.