Forskjell mellom versjoner av «Borgen gård»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Borgen''', to gårder med gnr. 36 og 40. Navnet kommer av norrønt ''Byrgin'', sammensatt av ordene ''borg'' og ''vin'', naturlig eng. Gården omtales 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på [[Hovedøya]], og ble delt i middelalderen. Den var krongods fra 1500-tallet, i privat eie fra 1689. Gården ble solgt til sogneprestembetet i Christiania 1746. Deler av gårdene ble solgt til kommunen 1897 og ble en del av [[Vestre gravlund]]. Alle Borgen-gårdene er helt utparsellert og kun våningshus er igjen av hovedbølene. | '''Borgen''', to gårder med gnr. 36 og 40. Navnet kommer av norrønt ''Byrgin'', sammensatt av ordene ''borg'' og ''vin'', naturlig eng. Gården omtales 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på [[Hovedøya]], og ble delt i middelalderen. Den var krongods fra 1500-tallet, i privat eie fra 1689. Gården ble solgt til sogneprestembetet i Christiania 1746. Deler av gårdene ble solgt til kommunen 1897 og ble en del av [[Vestre gravlund]]. Alle Borgen-gårdene er helt utparsellert og kun våningshus er igjen av hovedbølene. | ||
| − | 1. ''Store Borgen'', gnr. 36/4, [[Borgenveien]] 27. Tidlig på 1800-tallet var det fire bruk på Store Borgen, flere av disse var sammensatt av tidligere gårdparter. Det opprinnelige hovedbølet var antakelig [[Tuengen]], med bruksnummer 1. Gården ble utparsellert 1910–20. Den har gitt navn til en stasjon på [[Kolsåsbanen|Kolsås-]] og [[Røabanen]]. | + | 1. ''Store Borgen'', gnr. 36/4, [[Borgenveien]] 27. Tidlig på 1800-tallet var det fire bruk på Store Borgen, flere av disse var sammensatt av tidligere gårdparter. Det opprinnelige hovedbølet var antakelig [[Tuengen]], med bruksnummer 1. Gården ble utparsellert 1910–20. Den har gitt navn til en stasjon på [[Kolsåsbanen|Kolsås-]] og [[Røabanen]]. |
| − | 2. ''[[Tuengen]]'', gnr. 36/232 (36/1), [[Tuengveien]] 10, fradelt 1835. Fra 1856 begynte bankier | + | 2. ''[[Tuengen]]'', gnr. 36/232 (36/1), [[Tuengveien]] 10, fradelt 1835. I 1826 kjøpte statsråd og høyesterettsassesor Søren Anton Wilhelm Sørensen (1793–1853) Tuengen og oppførte et våningshus i én etasje. Fra 1856 begynte bankier Severin C. Andersen (1817–99) å kjøpe gårder i området: Store Borgen, parter i Lille Borgen og Grimelind. Våningshuset på Tuengen ble påbygd en etasje. På slutten av 1800-tallet tilhørte gården hans enke [[Charlotte Andersens vei|Charlotte Andersen]]. Våningshuset og et uthus er bevart. Navnet betyr ’eng full av gresstuer’ og kommer trolig av alle jordrottetuene som fantes på moene ved gården. |
3. ''Lille Borgen'', gnr. 40/1, [[Borgenveien]] 14, ble fradelt 1823. Her ligger nå en stor trevilla fra 1923, «Villa Borgen», tidligere et gammelt våningshus om- og tilbygd i en klassiserende stil etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. 1856–87 var boktrykker Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–87) eier av gården. [[Fabritiusalléen]] er oppkalt etter ham. | 3. ''Lille Borgen'', gnr. 40/1, [[Borgenveien]] 14, ble fradelt 1823. Her ligger nå en stor trevilla fra 1923, «Villa Borgen», tidligere et gammelt våningshus om- og tilbygd i en klassiserende stil etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. 1856–87 var boktrykker Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–87) eier av gården. [[Fabritiusalléen]] er oppkalt etter ham. | ||
| − | 4. ''Lille Borgen'', [[Tuengen allé]] 4. Hovedhuset oppført 1830. | + | 4. ''Lille Borgen'', [[Tuengen allé]] 4. Hovedhuset ble oppført 1830. |
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | ||
Revisjonen fra 8. nov. 2020 kl. 16:29
Borgen, to gårder med gnr. 36 og 40. Navnet kommer av norrønt Byrgin, sammensatt av ordene borg og vin, naturlig eng. Gården omtales 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya, og ble delt i middelalderen. Den var krongods fra 1500-tallet, i privat eie fra 1689. Gården ble solgt til sogneprestembetet i Christiania 1746. Deler av gårdene ble solgt til kommunen 1897 og ble en del av Vestre gravlund. Alle Borgen-gårdene er helt utparsellert og kun våningshus er igjen av hovedbølene.
1. Store Borgen, gnr. 36/4, Borgenveien 27. Tidlig på 1800-tallet var det fire bruk på Store Borgen, flere av disse var sammensatt av tidligere gårdparter. Det opprinnelige hovedbølet var antakelig Tuengen, med bruksnummer 1. Gården ble utparsellert 1910–20. Den har gitt navn til en stasjon på Kolsås- og Røabanen.
2. Tuengen, gnr. 36/232 (36/1), Tuengveien 10, fradelt 1835. I 1826 kjøpte statsråd og høyesterettsassesor Søren Anton Wilhelm Sørensen (1793–1853) Tuengen og oppførte et våningshus i én etasje. Fra 1856 begynte bankier Severin C. Andersen (1817–99) å kjøpe gårder i området: Store Borgen, parter i Lille Borgen og Grimelind. Våningshuset på Tuengen ble påbygd en etasje. På slutten av 1800-tallet tilhørte gården hans enke Charlotte Andersen. Våningshuset og et uthus er bevart. Navnet betyr ’eng full av gresstuer’ og kommer trolig av alle jordrottetuene som fantes på moene ved gården.
3. Lille Borgen, gnr. 40/1, Borgenveien 14, ble fradelt 1823. Her ligger nå en stor trevilla fra 1923, «Villa Borgen», tidligere et gammelt våningshus om- og tilbygd i en klassiserende stil etter tegninger av arkitekt Ole Sverre. 1856–87 var boktrykker Wilhelm Christian Keilhau Fabritius (1816–87) eier av gården. Fabritiusalléen er oppkalt etter ham.
4. Lille Borgen, Tuengen allé 4. Hovedhuset ble oppført 1830.