Bjørvika

Revisjon per 14. jun. 2020 kl. 19:57 av Helge (diskusjon | bidrag) (linjeflyt)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Bjørvika med Den Norske Opera & Ballett og det nye Munchmuseet til høyre. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon

Bjørvika, av norrønt Bæjarvik, Byvika, nordøstre del av havneområdet, bukt ved Akerselvas utløp, omgitt av kaianlegg, den østlig delen kalles Bispevika.

Middelalderbyen Oslo lå på Bjørvikas østside,og Christiania ble anlagt på vestsiden, slik at Bjørvika ble det naturlige havneområde for dem begge. I borgerkrigstiden i middelalderen tjente den islagte Bjørvika to ganger som slagmark, første gang da kong Inge falt i kampen mot Håkon Herdebrei natten til 4. februar 1161, annen gang da kong Sverre 6. mars 1200 slo tilbake et angrep fra en bondehær som samlet deltagere fra Svinesund til Telemark.

Til langt over midten av 1800-tallet lå Bjørvika hver vinter tilfrosset og utilgjengelig for skipstrafikk. Det ble årlig arrangert travløp på isen. Omfattende utbygginger av kaianlegg siden 1800-tallet har gang på gang forandret Bjørvikas utstrekning, utseende og havnefunksjon. Vestsiden er i dag preget av fergetrafikken til Danmark, østsiden med Sørenga-utstikkeren hadde i mange år ro/ro-terminal og ellers anlegg for bl.a. spesiallaster og for lossing av stykkgods, nå utbygd til et boligområde med et badeanlegg på sørsiden. I Bjørvika var også tollvesenet, havnepolitiet og Brannvesenets havnestasjon.

Bjørvika-utbyggingen

Etter årelang strid vedtok Stortinget 1999 å bygge nytt operahus for Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika. Vedtaket innebar også omfattende trafikksaneringer og utfyllinger i området. Etter en internasjonal arkitektkonkurranse i 2000, vunnet av arkitektfirmaet Snøhetta v/Tarald Lundevall og Kjetil Thorsen, kunne grunnsteinen legges ned 2004, og bygget stod ferdig 2007. Den offisielle åpningen var 12. april 2008. Den monumentale bygningen forblendet med hvit, italiensk marmor, dominerer nå området med sitt store tak som skråner ned mot sjøen over publikumsdelen og de to scenetårnene som stikker opp. Det at taket er tilgjengelig for publikum, har gjort operabygget til et populært turområde med flott utsikt fra toppen.

Bjørvikaområdet er under utbygging til en helt ny bydel som, i tillegg til arealene rundt selve Bjørvika, omfatter området ved Bispevika, Sørenga og Grønlia, et område som til nå for størstedelen har vært preget av havnevirksomhet, et dominerende veisystem med en gjennomgangstrafikk på 90 000 biler i døgnet og jernbanens sporområder. Dette gjør at byutviklingsarbeidet har måttet omfatte en rekke parter, bl.a. staten, Oslo kommune og andre grunneiere. I mai 2001 kom de involverte partene til enighet om prinsippene for kostnadsdeling og organisering av arbeidet, slik at det store området skulle kunne utvikles over en 10–12 års periode. Utbyggingen ble organisert gjennom to sentrale selskaper: et statlig eid selskap, ROM Eiendom (tidligere NSB Eiendom, nå Bane Nor Eiendom), og et kommunalt eid, HAV Eiendom. Bane Nor Eiendom eier området sør for Sentralstasjonens sporområde; datterselskapet Oslo S Utvikling samarbeider med Entra og Linstow om utviklingen av området. HAV, et selskap eide av det kommunale Oslo Havn, eier brorparten av arealene i Bjørvika, et areal på omlag 156 daa som kan bebygges med 570 000 m2 totalt bruttoareal.

For å få bort biltrafikken fra strandområdene, er det blitt bygd en 930 m lang senketunnel i betong, Bjørvikatunnelen, som fører E 18 fra den ene enden av Bjørvika til den andre. Undervannstunnelen slutter seg til Festningstunnelen og Ekebergtunnelen i hver ende; det er kryssløsninger ved Havnelageret og Sørenga. Totallengden på hele anlegget, som kalles Operatunnelen, er ca. 1200 m. Prosjektet innebærer også bygging av helt nytt hovedveinett i Bispevika/Bjørvika med riving av det gamle Bispelokket og ny tilknytning til Nylandsbrua over sporområdene.

De store kostnadene forbundet med prosjektet førte til at tomtegrunnen blir så vidt dyr at det krevde en høy utnyttelse av tomtene, noe som betyr høyhus. Det foregikk en diskusjon om hvor mange, hvor høye og hvordan de skulle plasseres. Den såkalte Barcode-rekken ble bygd i perioden 2008–16.

Det bygges nye leiligheter i Stasjonsalmenningen i Bjørvika. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Det som 2019 avtegner seg som den fremtidige bydelen rundt Bjørvika, er blant annet et nytt Deichman bibliotek, tegnet av Lund Hagem Arkitekter i samarbeid med Atelier Oslo, nord for operahuset. Vest for biblioteket er det planlagt et vannspeil. Østover er den brede gaten, kalt Dronning Eufemias gate anlagt (omtrent der E 18 gikk før Bjørvikatunnelen), med blokker på begge sider, på nordsiden, øst for operaen, ligger Barcode-rekken. Disse skjuler for en stor del utsikten til sjøen fra bebyggelsen nordover, oppover mot Sinsen, noe som raskt førte til store protester, en underskriftaksjon mot denne «høyhusmuren» samlet over 30 000 underskrifter.

På sørsiden bygges store bolig- og kontorblokker, på utstikkeren øst for Akerselva, der tidligere Tomtekaia og Paulsenkaia var, rett øst for operaen, en rekke skiveblokker. Munchs brygge ved Akerselva rett nord for Lambda, har fått stor oppmerksomhet som fremragende arkitektur.

Plassen ved Stasjonsalmenningen er blitt omtalt som en "urban velsignelse". Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Det nye Munch-museet Lambda, under bygging i 2020, er også sterkt omstridt, både grunnet høyden og utformingen. Bygget, som er tegnet av den spanske arkitekteen Juan Herreiros, er en 14 etasjes skiveblokk med «knekk» øverst.

På den andre siden av Bispevika, på Sørengautstikkeren, er det boligblokker for det meste anlagt som karreer. Også på den innerste delen, kalt Kongsbakken, foran vannspeilet ved Middelalderparken, er det planlagt boligblokker lagt som to store karreer. Disse var opprinnelig planlagt så høye og lagt så tett at det ikke ville være mulig å se over fjorden mot Akershus fra Middelalderparken. Dette protesterte Riksantikvaren mot, og planene ble modifisert, slik at den visuelle forbindelsen mellom middelalderbyen og Christian 4s by/Akershus kunne opprettholdes. Ved Middelalderparken var det lenge planlagt et nytt Kulturhistorisk museum, dit Universitetet ønsket å flytte vikingskipene fra Bygdøy. Også dette var et sterkt omstridt forslag, som til slutt ble droppet.

Selv om den nye bebyggelsen i Bjørvika er høy og tett, ligger det i alle planene at strandområdene skal være tilgjengelige for allmennheten. Det er planlagt grøntområder der det tidligere var havnevirksomhet, og det er foreslått å bygge en taubane fra området ved det nye Munchmuseet opp til Ekebergrestauranten og Ekebergparken.

Med avløpsanlegget Midgardsormen, som åpnet i 2014, ble håndteringen av overvann til Akerselva og i sentrum langt bedre, og vannkvaliteten i Bjørvika likeså.