Forskjell mellom versjoner av «Bjølsen Valsemølle»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Bjølsen mølle OB.F01963b.jpg|miniatyr|600x600pk|Foto: Halfdan Møller / Oslo Museum]]
 
[[Fil:Bjølsen mølle OB.F01963b.jpg|miniatyr|600x600pk|Foto: Halfdan Møller / Oslo Museum]]
'''Bjølsen Valsemølle''', [[Sandakerveien]] 62, industribedrift ved østbredden av [[Akerselva]] ved [[Treschows bru]], produserer matmel av hvete, rug og bygg. På vestsiden av elven ligger også tre eldre hus med forbindelse til bedriften (se [[Treschows gate]]). Bjølsen Valsemølle er en av de siste industribedriftene ved Akerselva og representerer også den lengste tradisjonen for det elven har vært brukt til – fallene i Akerselva har vært brukt til maling av korn siden midelalderen.  
+
'''Bjølsen Valsemølle''', [[Sandakerveien]] 62, industribedrift ved østbredden av [[Akerselva]] ved [[Treschows bru]], produserer matmel av hvete, rug og bygg. På vestsiden av elven ligger også tre eldre hus med forbindelse til bedriften (se [[Treschows gate]]). Bjølsen Valsemølle er en av de siste industribedriftene ved Akerselva og representerer også den lengste tradisjonen for det elven har vært brukt til – fallene i Akerselva har vært brukt til maling av korn siden midelalderen. Der den store kornsiloen senere ble bygd, lå tidligere løkken Bækkeløkken.  
  
 
Firmaet Bjølsen Valsemølle ble etablert i 1884 av Gustav Martinsen (1843–1920) i kompaniskap med Ole Amundsen (1827–85), eier av Bjølsen Mølle på vestsiden av elven. Det var opprinnelig en mel- og kornforretning uten egen mølle, men utførte leiemaling ved Bjølsen Mølle. Martinsen var daglig leder. I 1885 overtok firmaet Bjølsen Mølle (som omfattet en ny og en gammel mølle), og Amundsen gikk ut av firmaet og ble erstattet av Peter Marinius Eckersberg som kompanjong.
 
Firmaet Bjølsen Valsemølle ble etablert i 1884 av Gustav Martinsen (1843–1920) i kompaniskap med Ole Amundsen (1827–85), eier av Bjølsen Mølle på vestsiden av elven. Det var opprinnelig en mel- og kornforretning uten egen mølle, men utførte leiemaling ved Bjølsen Mølle. Martinsen var daglig leder. I 1885 overtok firmaet Bjølsen Mølle (som omfattet en ny og en gammel mølle), og Amundsen gikk ut av firmaet og ble erstattet av Peter Marinius Eckersberg som kompanjong.
Linje 14: Linje 14:
  
 
{{#coordinates:primary|59.93990425157965|10.76920598745346|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 
{{#coordinates:primary|59.93990425157965|10.76920598745346|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

Nåværende revisjon fra 6. sep. 2022 kl. 15:35

Foto: Halfdan Møller / Oslo Museum

Bjølsen Valsemølle, Sandakerveien 62, industribedrift ved østbredden av Akerselva ved Treschows bru, produserer matmel av hvete, rug og bygg. På vestsiden av elven ligger også tre eldre hus med forbindelse til bedriften (se Treschows gate). Bjølsen Valsemølle er en av de siste industribedriftene ved Akerselva og representerer også den lengste tradisjonen for det elven har vært brukt til – fallene i Akerselva har vært brukt til maling av korn siden midelalderen. Der den store kornsiloen senere ble bygd, lå tidligere løkken Bækkeløkken.

Firmaet Bjølsen Valsemølle ble etablert i 1884 av Gustav Martinsen (1843–1920) i kompaniskap med Ole Amundsen (1827–85), eier av Bjølsen Mølle på vestsiden av elven. Det var opprinnelig en mel- og kornforretning uten egen mølle, men utførte leiemaling ved Bjølsen Mølle. Martinsen var daglig leder. I 1885 overtok firmaet Bjølsen Mølle (som omfattet en ny og en gammel mølle), og Amundsen gikk ut av firmaet og ble erstattet av Peter Marinius Eckersberg som kompanjong.

I 1889 etablerte firmaet seg på østsiden av elven ved å kjøpe Sandaker Mølle (se Sandaker Brug), som omfattet en rugmølle og en byggmølle. I 1899 kjøpte firmaet også Christiania mekaniske Væveri (etablert 1855) for å sikre seg flere fallrettigheter i Bjølsenfossens to fall. Det første nybygget på østsiden var et pakkhus for mel (1893), før rugmøllen i 1896 ble erstattet med en ny rugmølle (med renseri og silo). Begge møllene til Bjølsen Mølle på vestsiden ble revet i 1897. En hvetemølle ble i 1915 installert sammen med rugmøllen i møllebygningen og utvidet i 1919, slik at Bjølsen Valsemølle ble landets største mølleanlegg. Den første frittstående silobygningen for lagring av korn kom i 1902, den neste i 1926. For å gi plass til den siste, ble den gamle byggmøllen til Sandaker Mølle revet i 1924. I 1939 ble det oppført flere sylindriske betongsiloer, i 1980 supplert med nye. Alle bygninger er fremdeles i bruk. Det nyeste bygget er renseribygget fra 2007.

I tillegg til siloene på fabrikkområdet lagret bedriften også importert korn i Oslo Havnesilo (fra 1912). I begynnelsen var det hester som trakk kornet på vogner fra havnen til møllen, før det 1918–67 ble fraktet i egne trikker gjennom byen («korntrikken»). Deretter overtok lastebiler. Frem til ca. 1918 hadde bedriften også egen båt (D/S «Bjølsen») som leverte matmel til kunder i Oslofjord-området.

Da Eckersberg gikk ut av firmaet i 1902, ble Bjølsen Valsemølle et familieselskap med Martinsen som styreformann til 1918 (aksjeselskap fra 1911). Han ble etterfulgt av sin sønn Haavard Martinsen som adm. direktør (til 1949) og styreformann (til 1951). Nedre Foss Mølle ble kjøpt i 1927, Peter Larsen & Co. (Bakke mølle) i 1932 og Moss Aktiemøller i 1970.

Bjølsen Valsemølle ble i 1986 overtatt av Nora Industrier, som i 1991 ble en del av Orkla-konsernet. Møllevirksomheten var organisert i selskapet Regal Mølle med avdelinger på Bjølsen, i Moss og i Kristiansand. Regal Mølle – med Bjølsen Valsemølle – ble i 1999 overtatt av svenske Cerealia, som fra 2008 heter Lantmännen Cerealia. Lantmännen er samvirkeselskap eid av svenske bønder.