Forskjell mellom versjoner av «Ahmadiyya-menigheten»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 
'''Ahmadiyya-menigheten''', religiøs bevegelse med bakgrunn i islam. Store hovedretninger i islam anerkjenner ikke ahmadiyyaene som muslimer. Bevegelsen kom til Norge mot slutten av 1950-årene og oppgir å ha 1500 medlemmer (2016), flertallet består av pakistanske innvandrere.
 
'''Ahmadiyya-menigheten''', religiøs bevegelse med bakgrunn i islam. Store hovedretninger i islam anerkjenner ikke ahmadiyyaene som muslimer. Bevegelsen kom til Norge mot slutten av 1950-årene og oppgir å ha 1500 medlemmer (2016), flertallet består av pakistanske innvandrere.
  
Ahmadiyya-menigheten drev fra 1980/81 ''Nor Moské'' i [[Frognerveien]] 53. ''Ahmadiyya Muslim Jaamat'' fullførte i 2011 byggingen av i en 3500 m² stor moské kalt ''Bait-ul-Nasr'' tett ved E 6 i [[Søren Bulls vei|Søren Bulls ve<nowiki/>i]] på [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Byggingen ble påbegynt i 1990-årene, men arbeidet sto stille i en årrekke bl.a. på grunn av entreprenørens konkurs.  
+
Ahmadiyya-menigheten drev fra 1980/81 ''Nor Moské'' i [[Frognerveien]] 53. ''Ahmadiyya Muslim Jaamat'' fullførte i 2011 byggingen av i en 3500 m² stor moské kalt ''Bait-ul-Nasr'' tett ved [[E 6]] i [[Søren Bulls vei|Søren Bulls ve<nowiki/>i]] på [[Furuset (strøk)|Furuset]]. Byggingen ble påbegynt i 1990-årene, men arbeidet sto stille i en årrekke bl.a. på grunn av entreprenørens konkurs.  
  
 
[[Kategori:Moskeer]]
 
[[Kategori:Moskeer]]
 +
[[Kategori:Bydel Alna]]

Revisjonen fra 5. okt. 2018 kl. 12:40

Ahmadiyya-menigheten, religiøs bevegelse med bakgrunn i islam. Store hovedretninger i islam anerkjenner ikke ahmadiyyaene som muslimer. Bevegelsen kom til Norge mot slutten av 1950-årene og oppgir å ha 1500 medlemmer (2016), flertallet består av pakistanske innvandrere.

Ahmadiyya-menigheten drev fra 1980/81 Nor Moské i Frognerveien 53. Ahmadiyya Muslim Jaamat fullførte i 2011 byggingen av i en 3500 m² stor moské kalt Bait-ul-Nasr tett ved E 6 i Søren Bulls veiFuruset. Byggingen ble påbegynt i 1990-årene, men arbeidet sto stille i en årrekke bl.a. på grunn av entreprenørens konkurs.