Østmarka

Østmarka, del av Oslomarka, avgrenses i nord og vest av bebyggelen i Groruddalen og Østensjø-området (bydelene Alna og Østensjø) og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til Enebakkveien. Østmarka ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski. 256 km², herav ca. 40 km² i Oslo. Østmarka hører til et grunnfjellsområde, noe som gir landskap og vegetasjon en annen karakter enn resten av Oslomarka. I vest og sør er jordbunnen skrinn, med mye fjell i dagen og sparsom vegetasjon. Dalsenkningene er nord–sørgående. Landskapet er kupert og vekslende.

Oslo kommune eier 30 000 daa i Oslo vest for Elvåga og 34 000 daa av Rausjømarka i Enebakk. Rausjøskogene kjøpte Oslo i 1965. Losby Bruk eier 44 000 daa.

Høyeste punkt i Østmarka er Barlindåsen i Rælingen, 397 moh. I Oslo er Puttåsen nord i Østmarka høyest, 363 moh. Det er to naturreservater i Østmarka, men ingen av dem ligger i Oslo: Ramstadslottet naturreservat på 2,2 km² i Rælingen og Lørenskog, og Østmarka naturreservat på knapt 18 km² i Enebakk, Lørenskog og Rælingen. Det foreligger planer om å gjøre Østmarka til nasjonalpark.

I 1856 kjøpte konsul Thomas Heftye Sarabråten ved Nøklevann. Dette området utviklet seg til et sentrum for friluftslivet i Østmarka. Christiania Skiklub sørget for merking av løyper i Østmarka de første 30 år etter 1900. Utbyggingen av forstadsbanene i 1920-årene førte med seg stor økning i trafikken til Østmarka. På samme måte som resten av Marka ble Østmarka brukt av Hjemmefronten til illegal virksomhet under krigen. I dag er Østmarka lett tilgjengelig fra alle kanter. Populære serveringssteder er Mariholtet, Sandbakken, Østmarkkapellet og Vangen.

Navnet Østmarka skal først ha vært brukt av en lærer og kaptein ved navn Skau i 1914.