Forskjell mellom versjoner av «Økernsenteret»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Økernsenteret''', kjøpesenter og kontorblokk i tilknytning til Økern T-banestasjon, [[Økernveien]] 145. Senteret inneholder bl.a. en Kiwi-butikk, en bokhandel (ARK), en frisersalong, en fotpleieklinikk og en interiør- og fargehandel. | + | '''Økernsenteret''', kjøpesenter og kontorblokk i tilknytning til Økern T-banestasjon, [[Økernveien]] 145. Senteret inneholder nå bl.a. en Kiwi-butikk, en bokhandel (ARK), en frisersalong, en fotpleieklinikk og en interiør- og fargehandel. |
| − | + | Da senteret ble innviet og tatt i bruk i juni 1969, var det et av Norges største og mest moderne kjøpesentere. Det bestod av fire lavblokker og en høyblokk med en samlet gulvflate på 47 000 m² og dekket et område på 28 daa. Høyblokken som har 18 etasjer, er 66 m høy. Da senteret var nytt hadde det noe over 20 forretninger, bl.a. vinmonopol og «Økern supermarked». Her var også serviceinstitusjoner som postkontor, to bankfilialer, reisebyrå, frisersalonger for damer og herrer og en spisesalong. I tillegg var det politistasjon (Økern politistasjon, flyttet til [[Stovner politistasjon|Stovner]] i 1991) og lokaler for samfunnshus til erstatning for [[Lørenhallen (forsamlingslokale)|Lørenhallen]] som ble revet i forbindelse med fremføringen av [[Ring 3]]. Blant leitakerne i kontorblokken var ''Statens lånekasse for utdanning'', som hadde lokaler i 14., 15., 16. og 17. etasje. I 18. etasje hadde senterets arkitektene Håkon Mjelva og Per Norseng sine arkitektkontorer. Her var også kontorer for eieren av senteret, ''Økernkrysset Forretningsbygg A/S'' v/ advokat Jarand Aas. | |
| − | Området der senteret ligger, er under utvikling (2020), og det har vært lagt planer for et nytt, moderne senter og et badeland. Senterets eiere, Steen og Strøm og Storebrand, har imidlertid endret disse planene, slik at man nå heller tenker seg utvikling av kvartalsstrukturer med boliger, næringsarealer og hotell. Istedenfor et nytt stort senter vil man heller anlegge handlegater med forretninger på gateplan. | + | Prosjekteringen av det som den gang skulle bli landets største forretningsbygg og [[Groruddalen|Groruddalens]] høyeste hus, hadde startet i 1960, på samme tid som omreguleringen og saneringen av bebyggelen ved det gamle Økernkrysset ble planlagt. Arkitektene Mjelvas og Norsengs forslag ble behandlet i Byplanrådet i 1963, og byggetillatelse forelå i 1966. Anleggsarbeidene ble satt i gang av ingeniør Thor Furuholmen i januar 1967, og etter bare to og et halvt år kunne kommunalminister Helge Seip foreta den offisielle innvielsen. |
| + | |||
| + | Området der senteret ligger, er nå under utvikling (2020), og det har vært lagt planer for et nytt, moderne senter og et badeland. Senterets eiere, Steen og Strøm og Storebrand, har imidlertid endret disse planene, slik at man nå heller tenker seg utvikling av kvartalsstrukturer med boliger, næringsarealer og hotell. Istedenfor et nytt stort senter vil man heller anlegge handlegater med forretninger på gateplan. | ||
[[Kategori:Kjøpesentre]] | [[Kategori:Kjøpesentre]] | ||
[[Kategori:Bydel Bjerke]] | [[Kategori:Bydel Bjerke]] | ||
Revisjonen fra 7. sep. 2020 kl. 16:56
Økernsenteret, kjøpesenter og kontorblokk i tilknytning til Økern T-banestasjon, Økernveien 145. Senteret inneholder nå bl.a. en Kiwi-butikk, en bokhandel (ARK), en frisersalong, en fotpleieklinikk og en interiør- og fargehandel.
Da senteret ble innviet og tatt i bruk i juni 1969, var det et av Norges største og mest moderne kjøpesentere. Det bestod av fire lavblokker og en høyblokk med en samlet gulvflate på 47 000 m² og dekket et område på 28 daa. Høyblokken som har 18 etasjer, er 66 m høy. Da senteret var nytt hadde det noe over 20 forretninger, bl.a. vinmonopol og «Økern supermarked». Her var også serviceinstitusjoner som postkontor, to bankfilialer, reisebyrå, frisersalonger for damer og herrer og en spisesalong. I tillegg var det politistasjon (Økern politistasjon, flyttet til Stovner i 1991) og lokaler for samfunnshus til erstatning for Lørenhallen som ble revet i forbindelse med fremføringen av Ring 3. Blant leitakerne i kontorblokken var Statens lånekasse for utdanning, som hadde lokaler i 14., 15., 16. og 17. etasje. I 18. etasje hadde senterets arkitektene Håkon Mjelva og Per Norseng sine arkitektkontorer. Her var også kontorer for eieren av senteret, Økernkrysset Forretningsbygg A/S v/ advokat Jarand Aas.
Prosjekteringen av det som den gang skulle bli landets største forretningsbygg og Groruddalens høyeste hus, hadde startet i 1960, på samme tid som omreguleringen og saneringen av bebyggelen ved det gamle Økernkrysset ble planlagt. Arkitektene Mjelvas og Norsengs forslag ble behandlet i Byplanrådet i 1963, og byggetillatelse forelå i 1966. Anleggsarbeidene ble satt i gang av ingeniør Thor Furuholmen i januar 1967, og etter bare to og et halvt år kunne kommunalminister Helge Seip foreta den offisielle innvielsen.
Området der senteret ligger, er nå under utvikling (2020), og det har vært lagt planer for et nytt, moderne senter og et badeland. Senterets eiere, Steen og Strøm og Storebrand, har imidlertid endret disse planene, slik at man nå heller tenker seg utvikling av kvartalsstrukturer med boliger, næringsarealer og hotell. Istedenfor et nytt stort senter vil man heller anlegge handlegater med forretninger på gateplan.