Forskjell mellom versjoner av «W. C. Fabritius & Sønner»

m
 
(3 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Fabritius & Sønner''', A/S, boktrykkeri og forlag etablert i 1844 da boktrykker Wilhelm Christian K. Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski i Storgata 27. Dette firmaet var etablert av Carl August Guldberg (1812–92) og polakken Adam Dzwonkowski (1815–76). Fabritius flyttet i 1854 til lokaler i [[Øvre Slottsgate]] 25, en eiendom han kjøpte i 1864. Han tok også opp en viss forlagsvirksomhet og trykket bl.a. dagsavisen [[Aftenbladet|Aftenblade]]<nowiki/>t, som han lenge eide, og ukebladet Skilling-Magazin. Etter at hans sønn Jonathan og svigersønn Erling Nielsen kom med, skiftet firmaet i 1887 navn til W. C. Fabritius & Sønner. I 1899 ble det omdannet til et aksjeselskap med tyske Hermann A. Scheibler (1854–1929) som disponent. Scheibler og hans sønn Hroar S. Scheibler (1888–1974) overtok i 1924 eierinteressene, og ved farens død i 1929 ble Hroar Scheibler eneinnehaver og leder av firmaet. Fabritius ble i 1958 underlagt en ideell stiftelse (Institusjonen Scheibler).
+
'''W. C. Fabritius & Sønner''' A/S'','' boktrykkeri og forlag etablert i 1844 da boktrykker Wilhelm Christian K. Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski i [[Storgata]] 27. Dette firmaet var etablert av Carl August Guldberg (1812–92) og polakken Adam Dzwonkowski (1815–76). Fabritius flyttet i 1854 til lokaler i [[Øvre Slottsgate]] 25, en eiendom Fabritius kjøpte i 1864. Han tok også opp en viss forlagsvirksomhet og trykket bl.a. dagsavisen [[Aftenbladet|Aftenblade<nowiki/>t]], som han lenge eide, og ukebladet Skilling-Magazin. Etter at hans sønn Jonathan og svigersønn Erling Nielsen kom med, skiftet firmaet i 1887 navn til W. C. Fabritius & Sønner. I 1899 ble det omdannet til et aksjeselskap med tyske Hermann A. Scheibler (1854–1929) som disponent. Scheibler og hans sønn Hroar S. Scheibler (1888–1974) overtok i 1924 eierinteressene, og ved farens død i 1929 ble Hroar Scheibler eneinnehaver og leder av firmaet. Fabritius ble i 1958 underlagt en ideell stiftelse (Institusjonen Scheibler).
  
Foruten trykkeri drev Fabritius & Sønner også forlagsvirksomhet, bokbinderi, billettrykkeri m.m. Det trykket bl.a. Telefonkatalogen i over hundre år, tippekupongene, postgiroblankettene, NRKs programblad og selvangivelsesskjemaene. Hovedproduktet for boktrykkeriet var skole- og lærebøker. Bokbinderiet ble etablert i 1914, og i 1919 fikk trykkeriet et moderne rotasjonstrykkeri, da man kjøpte With & Co. i [[St. Olavs gate]] 6. Her holdt også billett- og formularrykkeriet til 1957–67. I 1917 fikk firmaet en egen reklameavdeling, i 1924 utskilt som datterselskapet Fabritius Reklamebyrå A/S. Det hadde en periode lokaler i [[Universitetsgata]] 20.
+
Foruten trykkeri drev Fabritius & Sønner også forlagsvirksomhet, bokbinderi, billettrykkeri m.m. Det trykket bl.a. telefonkatalogen i over hundre år, tippekupongene, postgiroblankettene, NRKs programblad og selvangivelsesskjemaene. Hovedproduktet for boktrykkeriet var skole- og lærebøker. Bokbinderiet ble etablert i 1914, og i 1919 fikk trykkeriet et moderne rotasjonstrykkeri, da man kjøpte With & Co. i [[St. Olavs gate]] 6. Her holdt også billett- og formularrykkeriet til 1957–67. I 1917 fikk firmaet en egen reklameavdeling, i 1924 utskilt som datterselskapet Fabritius Reklamebyrå A/S. Det hadde en periode lokaler i [[Universitetsgata]] 20.
  
Etter den annen verdenskrig fikk firmaet plassproblemer og hadde en tid produksjon på 12 steder i byen. I 1954 kjøpte Fabritius eiendommen [[Sagveien]] 11 ved Akerselva (senere utvidet med Sagveien 3, 5 og 7) og flyttet mye av trykkerivirksomheten hit. Samtidig arbeidet man med planer om et nytt anlegg på Alnabru, hvor firmaet i 1946 hadde kjøpt deler av [[Hovin gård|Nordre Hovin gård]] fra kommunen. Etter at byggetillatelse ble innvilget i 1954, ble de første lokalene åpnet i 1956, og ved utløpet av 1960-årene var firmaets trykkerivirksomhet (Fabritius A/S) samlet her i et moderne anlegg ([[Brobekkveien]] 80).
+
Etter den annen verdenskrig fikk firmaet plassproblemer og hadde en tid produksjon på 12 steder i byen. I 1954 kjøpte Fabritius eiendommen [[Sagveien]] 11 ved Akerselva (senere utvidet med Sagveien 3, 5 og 7) og flyttet mye av trykkerivirksomheten hit. Samtidig arbeidet man med planer om et nytt anlegg på [[Alnabru]], hvor firmaet i 1946 hadde kjøpt deler av [[Hovin gård|Nordre Hovin gård]] fra kommunen. Etter at byggetillatelse ble innvilget i 1954, ble de første lokalene åpnet i 1956, og ved utløpet av 1960-årene var firmaets trykkerivirksomhet (Fabritius A/S) samlet her i et moderne anlegg ([[Brobekkveien]] 80).
  
 
Fabritius & Sønner overtok i 1951 [[Vårt Land|Vårt Lands]] trykkeri, i 1978 [[Grøndahl & Søn]]s trykkeri og i 1984 [[Aas & Wahls Boktrykkeri|Aas & Wahl]], og det var da Norges største grafiske konsern. Trykkeribedriften Fabritius AS ble i 1991 overtatt av det svenske Elanders-konsernet og i 2002 videresolgt til Kragerø-bedriften Naper. Trykkerivirksomheten i Oslo ble avsluttet i 2004. Det nåværende Fabritius Gruppen i Brobekkveien er et rent eiendomsselskap eid av Bjørn Rune Gjelsten.
 
Fabritius & Sønner overtok i 1951 [[Vårt Land|Vårt Lands]] trykkeri, i 1978 [[Grøndahl & Søn]]s trykkeri og i 1984 [[Aas & Wahls Boktrykkeri|Aas & Wahl]], og det var da Norges største grafiske konsern. Trykkeribedriften Fabritius AS ble i 1991 overtatt av det svenske Elanders-konsernet og i 2002 videresolgt til Kragerø-bedriften Naper. Trykkerivirksomheten i Oslo ble avsluttet i 2004. Det nåværende Fabritius Gruppen i Brobekkveien er et rent eiendomsselskap eid av Bjørn Rune Gjelsten.
 
+
[[Kategori:Grafisk industri]]
[[Kategori:Andre bedrifter]]
 
 
[[Kategori:Forlag]]
 
[[Kategori:Forlag]]

Nåværende revisjon fra 6. nov. 2019 kl. 19:35

W. C. Fabritius & Sønner A/S, boktrykkeri og forlag etablert i 1844 da boktrykker Wilhelm Christian K. Fabritius (1816–87) kjøpte trykkerivirksomheten til bokhandler- og boktrykkerfirmaet Guldberg & Dzwonkowski i Storgata 27. Dette firmaet var etablert av Carl August Guldberg (1812–92) og polakken Adam Dzwonkowski (1815–76). Fabritius flyttet i 1854 til lokaler i Øvre Slottsgate 25, en eiendom Fabritius kjøpte i 1864. Han tok også opp en viss forlagsvirksomhet og trykket bl.a. dagsavisen Aftenbladet, som han lenge eide, og ukebladet Skilling-Magazin. Etter at hans sønn Jonathan og svigersønn Erling Nielsen kom med, skiftet firmaet i 1887 navn til W. C. Fabritius & Sønner. I 1899 ble det omdannet til et aksjeselskap med tyske Hermann A. Scheibler (1854–1929) som disponent. Scheibler og hans sønn Hroar S. Scheibler (1888–1974) overtok i 1924 eierinteressene, og ved farens død i 1929 ble Hroar Scheibler eneinnehaver og leder av firmaet. Fabritius ble i 1958 underlagt en ideell stiftelse (Institusjonen Scheibler).

Foruten trykkeri drev Fabritius & Sønner også forlagsvirksomhet, bokbinderi, billettrykkeri m.m. Det trykket bl.a. telefonkatalogen i over hundre år, tippekupongene, postgiroblankettene, NRKs programblad og selvangivelsesskjemaene. Hovedproduktet for boktrykkeriet var skole- og lærebøker. Bokbinderiet ble etablert i 1914, og i 1919 fikk trykkeriet et moderne rotasjonstrykkeri, da man kjøpte With & Co. i St. Olavs gate 6. Her holdt også billett- og formularrykkeriet til 1957–67. I 1917 fikk firmaet en egen reklameavdeling, i 1924 utskilt som datterselskapet Fabritius Reklamebyrå A/S. Det hadde en periode lokaler i Universitetsgata 20.

Etter den annen verdenskrig fikk firmaet plassproblemer og hadde en tid produksjon på 12 steder i byen. I 1954 kjøpte Fabritius eiendommen Sagveien 11 ved Akerselva (senere utvidet med Sagveien 3, 5 og 7) og flyttet mye av trykkerivirksomheten hit. Samtidig arbeidet man med planer om et nytt anlegg på Alnabru, hvor firmaet i 1946 hadde kjøpt deler av Nordre Hovin gård fra kommunen. Etter at byggetillatelse ble innvilget i 1954, ble de første lokalene åpnet i 1956, og ved utløpet av 1960-årene var firmaets trykkerivirksomhet (Fabritius A/S) samlet her i et moderne anlegg (Brobekkveien 80).

Fabritius & Sønner overtok i 1951 Vårt Lands trykkeri, i 1978 Grøndahl & Søns trykkeri og i 1984 Aas & Wahl, og det var da Norges største grafiske konsern. Trykkeribedriften Fabritius AS ble i 1991 overtatt av det svenske Elanders-konsernet og i 2002 videresolgt til Kragerø-bedriften Naper. Trykkerivirksomheten i Oslo ble avsluttet i 2004. Det nåværende Fabritius Gruppen i Brobekkveien er et rent eiendomsselskap eid av Bjørn Rune Gjelsten.