Valleløkken

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

Valleløkken, løkke som lå på Bymarken mellom Ullevålsveien og Geitmyrsveien, løkkenr. 357; navn etter Valle gård. Navnet brukes nå ofte om dette boligstrøket, som grenser til St. Hanshaugen, Bolteløkka, Adamstuen, Lovisenberg og Lindern.

Omkring år 1700 overlot magistraten en løkke på 75 daa til kjøpmann Clemet Heyde, som ble tillagt hans gård i Dronningens gate 8. I 1721 var den eid av stadskaptein Henrik Calmeyer d. e., som utvidet og forbedret eiendommen. Deretter gikk den over til krigsbokholder Thomas Bukier. Han utvidet med en naboløkke på ca. 8 daa, som tidligere var forpaktet av handelsgartner Ulrich Leonard Bøhm (den ble helt til midten av 1800-tallet kalt Bøhms løkke). Valleløkken gikk i arv til Thomas Bukiers sønn, krigskommissær Poul Bukier. Fra 1854 til løkken forsvant var den i familien Wennevolds eie. Da hovedhuset, som lå ved nåværende Vallegata 12, ble revet i 1930-årene, fant man rester av den første eierens hus.