Skolekorps

Skolekorps, vanlig betegnelse på musikkorps som er knyttet til én skole. Noen korps har også nedslagsfelt på to-tre nærliggende skoler.

Norges første skolekorps ble startet av marsjkomponisten William Farre ved Møllergata skole i 1901. Ideen ble tatt opp ved flere skoler, og ved Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 kunne Farre svinge taktstokken for 1000 skolemusikanter. Etter en nedgangsperiode ble det økt aktivitet og oppslutning i 1920-årene. Oslo Krets av Norges Musikkorps Forbund (NMF) ble dannet 1923 som kontaktledd for byens skolekorps; nå en del av NMF Øst. Kretsen har nå (2018) 78 skolekorps og 39 amatørkorps i Oslo.

Skolekorpsene var til å begynne med bare beregnet på gutter («guttemusikken»). Først fra 1945 kom enkelte jenter med, og 1956 vedtok Norges Musikkorps Forbund på landsmøte at jenter hadde adgang til medlemskap i korpsene. Mange korps har i dag en overvekt av jenter.

Driften av korpsene er hovedsakelig avhengig av foreldrenes innsats, med kontingentinnbetaling og loppemarked som viktige inntektskilder. Elevene undervises i stor utstrekning av faglærere. Korpsene gir konserter ved sykehus, aldershjem, i parkene og ved flere offentlige arrangementer. De samles ved kretsstevner og er uunnværlige i skolenes 17. mai-tog.

Korpsene Møllergatas skoles musikkorps, Torshovkorpset og Kampen skoles musikkorps fikk Oslo bys kulturpris for 2017.

Se omtale av de enkelte skolekorpsene under sine respektive skoler. Se også Musikk.