Rådhusgata 7

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Rådhusgata 7 ved hjørnet av Dronningens gate. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Rådhusgata 7. Sentrum, Byens annet rådhus (1734–1843), et av byens eldste bevarte hus. De eldste delene av bygningen ble reist ca. 1625–30; årstallet 1647 i ankerjernene på fasaden kan henvise til en påbygging i forbindelse med at landkommissarius Johan Garmann det året tok huset i bruk som privatbolig. Huset er etter ham kalt Garmanngården. Opprinnelig har huset hatt flere karnapper mot gaten, to store trappegavler (én på den egentlige fasaden mot Dronningens gate og én på fløyen mot Rådhusgata) og et stort trappetårn mot gårdsrommet; alle disse prydelsene forsvant under en ombygging 1760. 

I 1680-årene var bygningen residens for visestattholder Just Høeg. Flere av eierne på begynnelsen av 1700-tallet mistet gården på grunn av økonomiske forbrytelser; tolleren Frantz Pedersen fikk gården inndratt for tollsvik 1705, og proviantforvalter Helle Holst led samme skjebne i 1712 etter å ha levert uspiselig brød til armeen. Både Holst og en senere beboer, stiftamtmann Vilhelm de Tonsberg, foretok om- og påbygging av huset.

Forgården i Rådhusgata 7. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Da Christian 6 besøkte Christiania i 1733, ble han fort klar over at byens gamle rådhus (Nedre Slottsgate 1) ikke lenger kunne brukes, og han skjenket derfor Rådhusgata 7 til byen til bruk som rådhus. Tonsbergs tilbygg ble revet, og isteden ble det oppført en bytingstue. Forskjellige kommunale kontorer flyttet inn i første etasje i hjørnebygningen, mens rådhussalen ble innredet i annen etasje. Denne salen ble brukt både som rettssal, møtelokale for borgerrepresentasjonen og magistraten, teater-, konsert- og festlokale. I en av de hvelvede kjellerne fikk viseborgermester Johan Piper i 1745 leie plass for en vinstue. 

Rådhuset gjorde også tjeneste som fengsel. I loftsetasjen i hovedbygningen ble det med tiden innredet rom for gjeldsfanger. Det egentlige fengselet lå i kjelleren i sidebygningen inn mot gårdsplassen (oppført ca. 1750), og i etasjen over dette lå fyllearresten. I 1787 ble en ny fengselsbygning oppført ut mot Rådhusgata (ark. Hans Christian Lind). I annen etasje i en av sidebygningene satt Hans Nielsen Hauge fengslet 1804–11. Denne bygningen er bevart på Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Utover på 1800-tallet ble det etter hvert for trangt for de mange etatene som holdt til i Rådhusgata 7, og til slutt var bare politiet igjen; 1866–1963 fungerte bygningen som underpolitistasjon, Rådhusgata politistasjon. Rådhusgata 7 ble fredet 1927. I mange år holdt Den norske Forfatterforening til her, fra 2019 har Selskabet for Oslo Byes Vel, Murbyen Oslo og Tidvis kontorer her. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.