Mærradalen

Kolsåsbanens bro over Mærradalen. Foto: Atelier Rude / Oslo Museum

Mærradalen, trangt dalsøkk som følger en forkastningslinje i jordskorpen øst for Ullernåsen. Betegnelsen er særlig brukt om strekningen mellom Ullernchausséen og Sørkedalsveien.

Navnet er gitt forskjellige forklaringer: (1) Bøndene på Ullern- og Huseby-gårdene har brukt dalsøkket som havn for hester; (2) Dalsøkket er blitt benyttet som gravplass for hestekadavre; (3) Navnet er en vulgarisering av middelalderbetegnelsen Mariæ dalr, Marias dal, fra den tid munkene ved Mariaklosteret på Hovedøya benyttet dalen, bl.a. til å plukke sjeldne urter.

Floraen i dalen er rik. Her vokser bl.a. blærestarr, falkebregne og grønnburkne. Kattugle, vintererle og fossekall finnes i Mærradalen.

Husmannsplassen Mærradalen ble revet 1904 og for en tid satt opp igjen ved andedammen på Øvre Ullern.

Gjennom dalen renner Mærradalsbekken.

Mærradalen var også en holdeplass på Kolsåsbanen. Den ble anlagt som en provisorisk holdplass like etter anleggelsen av banen i 1942. Den lå like vest for broen over Mærradalen, der de tre høyblokkene i Silurveien ligger nå, og var i bruk frem til 1957.