Meyerløkken

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

Meyerløkken, området mellom Pilestredet, Keysers gate, Ullevålsveien og det gamle Rikshospitalet/Pilestredet Park. Den har fra 1807 navn etter eieren av løkken Stensberg, trelasthandler Jacob Meyer (1781–1856). Meyerløkken utgjorde Stensbergløkkens jordvei og var på 80 daa. Det var her Meyer hadde sine store staller og kjente aspargesbed. Jacob Meyer overførte løkken til sin datter Birgitte, gift Keyser, og eiendommen gikk senere til hennes barn under navnet Keyserløkken.

Resten gikk til sønnen Thorvald Meyer (1818–1909) som i 1860-årene begynte utparselleringen langs Pilestredet, St. Olavs gates nordside, Keysers gate og Ullevålsveien. Han «utviklet» området sammen med en annen stor «eiendomsutvikler», svogeren Thomas Heftye (1822–1886). Reguleringsplanen ble laget av arkitekt, senere stadskonduktør Georg Andreas Bull i 1859. (Bull overtok selv en av de beste tomtene på St. Olavs plass 1 og oppførte der sin egen villa, revet i 1930-årene.) Opparbeidelsen begynte for alvor i 1865 da eiendomsspekulanten Olaus Johnsen oppførte et titalls leiegårder, blant dem den han selv bodde i, St. Olavs plass 2. Langes gate og Wessels gate ble opparbeidet i 1863 med treetasjes leiegårder. Den første gården som ble oppført var Wessels gate 15, byggemeldt i 1865 av Olaus Johnsen. Den første byggeperioden tok slutt omkring 1875, og da var mesteparten av området bebygd med tre og fireetasjes gårder. Rikshospitalet overtok den gamle løkken Bakkehuset og innledet en videre utbygging på den øvre delen av området mot nord og øst. Den siste byggeperioden som foregikk i 1890-årene, skjedde etter anleggelsen av Bidenkaps gate. Oslo katedralskole, oppført 1902 ved hjørnet av Frimanns gate og Ullevålsveien, markerte avslutningen av utbyggingen.

Byfornyelse i 1990-årene; Wessels gate 15 ble revet og gjenreist på Norsk Folkemuseum, finansiert av OBOS, som bygde en ny moderne gård på hjørnetomten. På Folkemuseet er gården innredet med interiører fra forskjellige tidsperioder.