Lakkegata

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Lakkegata langs de to gamle skolebygningene - Lakkegata skole i midten og den gamle Sarsgata skole til høyre. På oversiden Sars' gate og Botanisk hage, Nederst i bildet Trondheimsveien. - Foto Kjetil Ree / Creative Commons

Lakkegata, GrønlandSofienberg, bydel Gamle Oslo og Grünerløkka, fra Grønlands torg til Trondheimsveien. Gateløpet er avbrutt av Vahls gates forlengelse til Hausmanns bru. Oppkalt 1857 etter Lakkegården, som lå ved Lakkegata 58, som opprinnelig het Nedre Dælenengen; den fikk navnet Lakkegården etter familien Lachmann som kjøpte gården omkring 1720. Tidligere het gaten Schadegaden, etter generalauditør Frantz H. Schade, som eide gården på 1600-tallet. I forbindelse med byggingen av Nylandsveien i 1970-årene ble all den gamle bebyggelsen på vestsiden av gaten fra Grønland til Urtegata sanert .

I krysset Lakkegata/Heimdalsgata ligger W. A. Wexels’ plass.

Bygninger m.m.:

3. «YS-gården».

15. En åtteetasjes funkisleiegård med butikklokaler i første etasje oppført av Brødrene Johnsen for et aksjeselskap 1934 ved hjørnet av Breigata, nå Frelsesarmeen Grønland korps med kontorer og forsamlingssal for Frelsesarmeen i annen etasje, 21 leiligheter i de øvrige etasjene (ark. Antti Norrgren). I butikklokalene var det i mange år melkebutikk, før krigen avholdskafeen Hjemly, etter krigen Rolfsens, senere Kvales bakeriutsalg og manufakturlager. Gården er nå heleid av Frelsesarmeen.

I syvende etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene jødiske Leiser Bodd (f. 1872) med sin familie. Han var tidligere handelsagent og gift for annen gang med Jente Bodd (f. 1902). Han hadde seks barn. Den eldste sønnen Salomon (f. 1898) bodde i Lørenskog, var gift med Rakel Bodd (f. 1897), og de hadde fem barn. I leiligheten i Lakkegata bodde også Leisers barn Moritz Meyer (f. 1903) som var ekspeditør, Anna (f. 1908) som var ekspeditrise, Bernhard (f. 1912) som var sjokoladearbeider og Sofie Hanna (f. 1912) som også var ekspeditrise. Hele familien ble deportert med Donau 26. november 1942 og videre til Auschwitz, der Leiser, Jente og døtrene ble drept i gasskammer like etter ankomsten. Bernhard overlevde til 20. april 1945, da han ble skutt under en transport. Når Moritz Meyer døde, er ukjent. Seks snublesteiner er satt ned til minne om de drepte.

Salomons familie ble også alle deportert samtidig. Rakel, døtrene Mary Dora (f. 1922) og Liv (f. 1926) som begge var syersker, og sønnen Isak (f. 1927) som var skoleelev, ble alle drept like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Salomon døde 26. januar 1943, sønnene Arvid (f. 1922) som var skredderlærling, og Benjamin (f. 1926), skoleelev og Livs tvillingbror, døde begge 2. februar 1943.

17. I en tidligere leiegård som lå her, bodde i de første krigsårene jødiske Edith Raphael (f. 1906), som hadde kommet til Norge som flyktning fra Tyskland med sin sønn Henry (f. 1934) i 1939. Høsten 1942 fikk hun datteren Inger. Edith Raphael ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. En snublestein er satt ned i fortauet til minne om henne. Barna hennes ble reddet av Sigrid Helliesen Lund (1892–1987) og hennes motstandsnettverk.

19. Gamle Oslo Tre og Tekstil AS, skjermet bedrift for yrkeshemmede, primært psykisk utviklingshemmede. Etablert 1996. 19 plasser. Tidligere fabrikklokaler for A. Aanonsens Blik- & Metallvarefabrik (se Aanonsen Fabrikker), sammen med nr. 21.

47. Oslo Østre Frikirke. På andre siden av gaten ligger Elgsletta aktivitetspark fra 2009.

55. Her lå tidligere det gamle industrianlegget til Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A/S, den eldste delen var fra rundt 1900. Firmaet som ble etablert 1890 i Torvbakkgata, spesialiserte seg på utvikling av dreibenker, særlig kjent er firmaets verdenspatenterte spindeldokke for hurtigdreibenker. Senere ble det maskin- og serviceverksted samt flere andre virksomheter her, bl.a. et glassmesterfirma, et bilglassfirma, et bilvaskeri og Unge Kunstneres Samfund. En to og en halvetasjes bygning med fasade mot Lakkegata var opprinnelig en leiegård, her holdt skofabrikken Nordstjernen til frem til den annen verdenskrig, etter dette var det kontorer for Brødrene Sundt, som fra 1982 var et eiendomsselskap. De fleste bygningene ble revet 2014 og erstattet av et kontor- og boligkompleks med fasader mot Vahls gate og Heimdals gata.

65. Her ble Christiania Pudretfabrik etablert i 1865, som 1873 flyttet til Ulsholt. Deretter var det på tomten oppstillingsplass for pudrettvognene. Da fabrikken ble kjøpt opp av kommunen i 1912, ble dette hovedkvarteret til Renholdsverket.

71–75. Tre av de såkalte Gråbeingårdene.

71. En fireetasjes leiegård ved hjørnet av Jens Bjelkes gate, oppført 1894. I en leilighet i annen etasje bodde i de første krigsårene den jødiske frihandler Isak Jaffe (f. 1882), gift med Esther (f. Gordon 1888) som var ekspeditrise. De hadde tre døtre: Cecilie (f. 1911) som var hushjelp, Ida (f. 1912) som var hjemmeværende og Hanna (f. 1914) som var påleggerske i et trykkeri. De ble alle fem deportert 26. november 1942 og drept i gasskammer i Auschwitz like etter ankomsten 1. desember. I en leilighet i tredje etasje bodde familien Gedanken, som bestod av Josef (f. 1893) som var vever/salgsagent, hans kone Lina (f. Gordon 1895) og deres tre barn: Lilly (f. 1916) som var ekspeditrise, Heimann (f. 1922) som var lærling og Bjørn (f. 1925) som var skoleelev. Moren og de tre barna ble deportert 26. november 1942, og de ble alle fire drept i gasskammer like etter ankomsten. Josef Gedanken ble deportert 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. Ti snublesteiner er satt ned her til minne om de drepte.

79. Lakkegata skole. Her hvor skolen ble bygd, lå tidligere Tøyen kolera kirkegård. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt på skolen.

79b. Den tidligere Sarsgata skole, senere Tøyenhagen skole, hvor bl.a. det marokkanske trossamfunnet Masjid Attouba og Sofienberg Musikkorps har lokaler. På samme adresse med inngang fra Sars' gate ligger «Slurpen», tidligere kommunalt sentralkjøkken for skolebespisning, tatt i bruk 1901; senere brukt som atelierer, bl.a. av Statens Kunstakademi. Fra 1989 allaktivitetshus organisert som en stiftelse, med bl.a. et stort konsert- og teaterlokale. Eies og drives nå av Oslo kommune via bydel Grünerløkka som aktivitetshus for bydelen og Centrum Idrettsforening. Her er også ungdomsklubben «Dragen». Sør for disse bygningene ligger Lakkegata flerbrukspark med stor skatebane, åpnet høsten 2019.