Kristian Augusts gate

Kristian Augusts gate, Sentrum, fra C. J. Hambros plass til Halfdan Kjerulfs plass. Oppkalt 1852 etter prins Christian August av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1768–1810), kommanderende general sønnenfjells fra 1803, president i Den interimistiske regjeringskommisjon fra 1807, stattholder 1809, svensk kronprins under navnet Carl August 1810.

Bygninger m.m.:

2. Treetasjes leiegård opprinnelig oppført i én etasje i 1860-årene. Nå kontorer for Aschehoug forlag.

5. Tre etasjes tidligere skolebygning oppført 1872 for Frøken Bauers Pigeskole (ark. Hans Kaas). Huset ble ombygd etter at skolevirksomheten var avsluttet i 1898, og senere har en rekke firmaer hatt kontorer og butikker her. Mest kjent er kanskje salmakerfirmaet P. G. Løwenborg, som holdt til i gården fra ca. 1910. I 1991 flyttet forretningen over gaten til gården vis-à-vis.

7a. Leiegård oppført 1855 (murmester Metz), overtatt av Johan Grundt Tanum i 1930-årene. Nå kontorer bl.a. for WWF Verdens Naturfond Norge.

7b. «Kristian August-kvartalet», anlegg av forretningsgårder med felles indre gård mellom Kristian Augusts gate, Pilestredet og Universitetsgata fremkommet ved sanering, nybygg og nytt underjordisk garasjeanlegg, bygd 1990 (ark. Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S; Sundts premie 1989–90).

9. Forretningsgård oppført 1988 for Den norske Hypotekforening i postmodernistisk stil. Fra 1990 Juristenes hus, inneholder kontorer bl.a. for Den norske advokatforening og advokatvakten.

10. Bygård på hjørnet av Sehesteds gate med bl.a. forlagskontorer.

11. Eiendom bestående av tre bygninger bakenfor hverandre. Den midterste er et våningshus fra 1853, den bakerste var dennes bakbygning, og mot gaten var det opprinnelig hage. Ca. 1870 ble gården mot gaten oppført, denne ble om- og påbygd 1926, og da gitt en nyklassisistisk fasade.

13-21. Tullinkvartalet, stort kontorbygg hovedsakelig oppført 2017–20 av eiendomsselskapet Entra ASA; de fleste av de tidligere bygningene som lå her, ble revet 2017–18. Anlegget rommer blant annet Domus Juridica (med adresse nr. 17, i det som tidligere var nr. 15 og 19), åpnet 2020 (ark. MAD) med bibliotek, auditorier og lesesaler for Universitetets juridiske fakultet, i alt 17 000 m2. – I nr. 13 lå opprinnelig en gammel leiegård, som ble revet 1956 og erstattet av et kontorbygg som stod ferdig i 1958 (ark. Hj. Bakstad); fasaden på dette er delvis beholdt, som det eneste gjenværende av de tre kontorbyggene med fasader mot Tullinløkka, men det er bygd nytt bakenfor. – Bygget som hadde adresse nr. 15 var en sjuetasjes forretningsgård med teatersal, oppført 1935 (ark. Wollebæk og Skraastad). Den inneholdt klubblokaler, restaurant, konditori, gymnastikksal, hospits og kontorer. Bjørneviks teater, som var et turnéteater og ble drevet av teatermannen Bjørn Bjørnevik (1896–1955), holdt til her i 1930-årene,det samme gjorde teateret Masken. I første etasje i oppgang A hadde NRKs programblad «Hallo Hallo» kontorer under krigen. Her arbeidet Milorgs første leder Knut Møyen som økonomisjef, og i sentrumsområdene i nærheten av kontoret hadde han og hans etterfølger Jens Christian Hauge møter i 1942. Bårdar Danseinstitutt holdt til her 1945–2013. – Gården som stod i nr. 19 var Tullingården, et moderne kontorbygg som ble oppført 1939 (ark. Finn Morseth, Mads Wiel Gedde, Einar Gundersen) hvor leiegårder med nr. 17 og 19 stod tidligere; adressen nr. 17 ble dermed borte. I Tullingården var blant annet Tronsmo bokhandel fra den åpnet i 1973 til 2015, i lokaler hvor moren til grunnleggeren Ivar Tronsmo hadde drevet kjolebutikk. – Nr. 21 ble oppført 1856 som leiegård av den danskfødte byggmester og arkitekt Thøger Binneballe, som selv flyttet inn her. Otto Treiders handelsskole holdt til her 1899–2012. Denne gamle bygningen fra 1856 er fredet og i det ytre bevart, mens bakbygningen fra 1936–37 er revet.

14. Hjørnebygning oppført for murmester Christoffer Bøhme 1876 (ark. A. Tidemand). Her var det tidligere kaffistove («Parkstova»), senere ulike restauranter.

23. Norsk Arbeidsgiverforenings gamle gård, reist 1950 (ark. Bjercke og Eliassen). Bygningen overtatt av Norsk kommuneforbund 1992, det opprinnelige inngangspartiet mot Frederiks gate ble fjernet og gården fikk ny inngang fra Kristian Augusts gate. Fra 2003 var det her kontorer for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.