Hovinbekken

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

Hovinbekken, bekk med kilder i Lillomarka og munning i Bjørvika; navn etter Hovingårdene. Flere andre navn er tidligere brukt om bekken. I middelalderen ble nedre del oftest kalt «Nonnebekken» eller «Klosterbekken» ettersom den rant på nordsiden av Nonneseter kloster som dannet nordgrensen for det gamle Oslo. Senere har den hatt en rekke navn, særlig gjelder dette deler av bekken: «Årvollbekken», «Borrebekken», «Brobekk», «Økernbekken» og «Hasla». Fra Lillomarka renner bekken gjennom bydelene Bjerke, Grünerløkka og Gamle Oslo.

Hovinbekken kommer fra Svartputten (ca. 295 moh), også kalt Kapteinsputten, på Linderudkollen. Herfra renner bekken sørover gjennom Almedalen til skytebanen på Årvoll, der den opptar en bekk som opprinnelig kom fra TrollvannGrefsenåsen; nå er det ikke lenger avløp herfra. Senere tar Hovinbekken opp en bekk fra Isdammen like sørvest for Årvollåsen, passerer Årvolldammen og krysser Trondheimsveien ved Brobekk. Bekken renner så vest for Borrebekken gård og tar opp et bekkesig fra Kolås. Deretter renner den sørover øst for Bjerkebanen.

Før lukkingen av bekkeløpet (fra 1879) rant den videre gjennom Ensjødalen, mellom Galgeberg og Åkeberg, og stort sett langs nåværende Schweigaards gate til Bjørvika. Hovinbekkens lengde er 11 km fra Svartputten til munningen i Akerselva. Bekken er åpnet gjennom Bjerkedalen park på Økernbråten (2014), lenger nede i Teglverksdammen som ble åpnet i 2015, mellom Hasle i vest og Hovin i øst, gjennom Tiedemannsparken og videre gjennom Stålverksparken, Gladengveien og senest gjennom Jordal park, der en del åpnet i 2020.

På grunn av landhevningen er Hovinbekken blitt «fanget opp» av Akerselva, og den ble i 1879 lagt i kulvert med munning i Akerselva like før dennes munning i Bjørvika. Hovinbekken regnes derfor ikke lenger som et selvstendig vassdrag, jfr. artikkelen Elver.

Tidligere var det atskillig næringsvirksomhet i form av teglverk og isskjæring langs Hovinbekken, teglverkene særlig mellom Økern og Jordal, isproduksjonen lenger oppe. Det er registrert sju teglverk og minst fire dammer med isproduksjon; isproduksjonen ble drevet til omkring 1950, teglverksdriften stedvis noe lenger.