Hovedtangen

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart

Hovedtangen, opprinnelig Hoveds-Tangen, også kalt Hustangen etter den tidligere bebyggelsen fra før Christianias grunnleggelse, området mellom Akershus og Bjørvika, Bankplassen og Vippetangen. Festningsplassen er vestre del av området. Fra 1650 til 1690-årene da befestningene på østsiden og den gamle Hovedtangen (Nedrevoll) ble anlagt, var området en del av festningen. Men allerede før 1624 var det her en del bebyggelse, bl.a. boliger for militære på festningen, marketentere, vertshusholdere og håndverkere. Fra 1638 hadde «Den kongelige Mynt» sitt tilhold her (bak der det gamle Forsvarsdepartementet og Arméens depot nå ligger). I 1648 fant Fredrik 3s kongehyldning sted på Hovedtangen, og i 1661 Christian 5s.

I 1730-årene hadde bebyggelsen vokst så mye at de militære måtte få en del av den revet, noen av disse husene ble satt opp igjen på Hammersborg. Helt til omkring 1820 gjaldt det særlige regler for dette området, som lå innenfor festningens murer og ikke hørte til byen, bl.a. hadde fangene på Akershus lov til å besøke vertshusene som lå her. Etter at Akershus etter 1814 ikke lenger skulle brukes som festning, ble det i 1815 og 1817 vedtatt å rive festningsverkene rundt Hovedtangen. Den fine porten mot nord ble revet 1827. Fra 1820 og femti år fremover kjøpte det offentlige alle private hus på festningsområdet. De tomtene som således ble frigjort, var det meningen å benytte til offentlige bygninger for den nye norske staten (se Bankplassen og Grev Wedels plass). 1836 ble imidlertid det videre anleggsarbeidet stanset, og frem til 1845 arbeidet man med planer om å gjøre Akershus med Hovedtangen til et moderne festningsanlegg igjen. Disse planene ble oppgitt og i 1850 oppførte generalmajor Glad en treetasjes kommandantbolig ved Festningsplassen etter tegninger av J. H. Nebelong. Fra 1857 gjaldt en reguleringsplan som bestemte at området skulle brukes til ekserserplass og militær bebyggelse. På de gjenstående vollene ble det plantet trær, og dette ble byens mest populære spaserstrøk. På Festningsplassen var det musikkpaviljong og militærmusikk, øvelser og parader, og i tilknytning til Logen og Christiania Theater utfoldet det seg et utstrakt sosialt og selskapelig liv.

Ved utvidelsen av den alminnelige verneplikt 1862–65 ble det behov for flere militære bygninger, og i 1860- og 1870-årene ble det reist en rekke bygninger under ledelse av arkitektene H. E. Schirmer og Wilhelm von Hanno, bl.a. Krigsskolebygningen, Paradehallen, Arméens verksted, Hovedarsenalet (Forsvarsmuseet), Gymnastikkbygningen, samt kavaleri- og artilleristallene på Kontraskjæret. I 1897 inngikk byen og staten en overenskomst om avståelse av deler av Hovedtangen til byen, slik at Kongens gate kunne forlenges til Vippetangen mellom Øvre festning og Festningsplassen, videre overtok byen Grev Wedels plass med klausul om at den aldri skulle bebygges. Staten avstod også strandlinjen langs Øvre festning og Hovedtangen slik at byen her kunne få nye havneanlegg og få anlagt Havnebanen (nedlagt 1980). Dermed forsvant de siste av Hovedtangens forsvarsverker, bastionene på Vippetangen. Den siste bygningen som ble oppført, var Artillerikasernen, tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen 1908.