Kart over byutvidelser.jpg

Det finnes ingen skriftlige kilder som oppgir Oslos areal i middelalderen, men arkeologiske utgravninger antyder at byen omkring år 1300 dekket et område på ca. 270 daa, fra Kongsgården på Øra i sør til Hovinbekken i nord. Ved flyttingen etter bybrannen 1624 fikk det nyanlagte Christiania et «egentlig byområde» (kjøpmannshandelsdistrikt) avgrenset av Akershus festning, vollene og Bjørvika, men byens territorium omfattet også «de paa Byens Grund liggende Forstæder»; i 1745 omfattet disse «Pebervigen, Grændsen, Saugene, Vaterland og Saugbanken».

Det tillates at dette dokumentet kopieres, distribueres og/eller modifiseres under retningslinjene som beskrevet i Creative Commons Attribution ShareAlike 4.0. Det betyr at du kan gjenbruke og modifisere dokumentet i ikke-kommersiell sammenheng så lenge du krediterer opphavspersonen og beholder lisensen.