Bygdøy kongsgård

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Bygdøy kongsgård sett fra hagesiden i 1906. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons
Portrett av kong Haakon 7 og kronprins Olav på ski på Kongsgården 31.01.1907. Foto: Wilse, Anders Beer / Sparebankstiftelsen DnB NOR

Bygdøy kongsgård, gård med gnr. 1/1, har en historie som kan følges i detalj tilbake til 1300-tallet. Bygdøy lå under cistercienserklosteret på Hovedøya, men Håkon 5 Magnusson makeskiftet til seg gården og gav den til dronning Eufemia 1305. Gården ble 1352 på ny klostergods, og inndratt under kronen 1532. Ved reformasjonen 1536 ble den kongelig ladegård. Omkring 1630 ble det oppført et jakthus på Bygdøy, som lå som ladegård (avlsgård) under Akershus slott, og tjente som sommerresidens for visestattholderen. Herfra stammer navnet Ladegaardsøens Hovedgaard. 1690 anla visestattholder Just Høeg en hage på gården, mens hovedbygningen, som senere ble kongsgård, ble oppført under grev Christian Rantzaus stattholderskap 1731–39, opprinnelig som sommerbolig, ombygget til vinterbruk i 1770-årene. Hagen ble omlagt i engelsk landskapsstil dels av stiftamtmann Frederik Moltke 1789–95, dels under kong Karl Johan etter 1837.

Etter 1775 ble store deler av øya solgt til private, og på kort tid ble gården innskrenket til halvparten av det opprinnelige areal. 1837 kjøpte kong Karl Johan gården av staten, og den var kongefamiliens private eiendom til 1863, da Karl 15 solgte den tilbake til staten. Stortinget bestemte at gården skulle ansees som kongelig domene.

Den eldste delen av den nåværende hovedbygning er muligens tegnet av ark. Gabriel Betzman. Den var fra 1730-årene sommerresidens for landets og distriktets høyeste embetsmenn. Fra begynnelsen av 1800-tallet ble gården tatt i bruk som fyrsteresidens, blant annet bodde Christian Frederik der i sin kongetid. I hagesalen mottok han avskjedsdeputasjonen 10. okt. 1814.

Oscar 2 fattet stor interesse for kongsgården og driften av den og bygde i 1870-årene kongevillaene langs yttersiden av Kongeskogen ved sjøen. I Villa Victoria, rett sør for Paradisbukta, bodde kong Haakon og dronning Maud sommeren 1906, mens kongsgården ble pusset opp. De øvrige ble revet i 1970-årene, og tomtene er gått inn i friområdene. 1881 anla Oscar 2 et friluftsmuseum av gamle norske trehus (Oscar II’s Samlinger) på Badstuhaugen; samlingen kom senere til å danne grunnstammen i Norsk Folkemuseum. Bygdøy kongsgård var i mange år sommerbolig for kong Olav 5. Sovjetlederen Nikita Khrustsjov bodde her da han var på besøk i Norge sommeren 1964. Driftsbygningen brant 1975, nybygd 1977, tegnet av slottsforvalter arkitekt Guthorm Kavli.

Okkupasjonstiden

Under krigen ble gården raskt rekvirert, og her flyttet Reichskommissar Terboven inn tidlig i mai 1940, etter til da å ha bodd på Hotell Bristol. Litt utpå sommeren flyttet han imidlertid til Skaugum. Fra høsten 1940 bodde SS-Gruppenführer und Generalleutnant der Polizei August von Meyszner på kongsgården. Han var sjef for ordenspolitiet fra august 1940 til januar 1942, da han ble overført til Serbia, der han ble Höherer SS- und Polizeiführer. Under hans lederskap ble 15 000 jødiske kvinner og barn drept i konsentrasjonleiren Sajmište ved Beograd i 1942. Etter krigen ble han dømt til døden og henrettet. Kongsgården ble igjen rekvirert 1. mai 1942. På kongsgårdens område hadde tyskerne et lytte- og lyskasteranlegg. Det ble frigitt i oktober 1945. I krigsårene var jordene lagt ut som potetåkre, og nede ved Wedels vei var det en liten militærleir, Bygdøyleiren.
Interiør på Bygdøy kongsgård 1911. Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons
Kongsgården ble lenge drevet som underbruk under kongens private eiendom Skaugum i Asker, men i 2003 overtok Norsk Folkemuseum bruksretten i tråd med kong Haralds ønske. Retten omfatter ikke hovedbygningen og den omkringliggende parken, som fremdeles disponeres av Kongen. En omfattende restaurering av hovedbygningen og hageanlegget startet 2004 og var ferdig 2007.

Gården blir drevet som et selvstendig bruk og omfatter nå 2070 daa, om lag 57 % av hele Bygdøy. 740 daa er innmark, mens 1200 daa er skog. Det produseres bl.a. melk og kjøtt, frukt, korn og fôrvekster. Dessuten finnes det hester (delvis privatoppstallet) og sauer, som er blodgivere til Folkehelseinstituttet, til forskningsformål. Et komposteringsanlegg på friland tar imot avfall både fra gården, private og fra næringslivet. Bygdøy Kongsgård Rideskole ble opprettet 2002 og overtatt av Folkemuseet 2004, nedlagt 2010. Det drives imidlertid fremdeles en rideskole for nybegynnere og litt øvede, og Folkemuseet har en «besøksgård» på eiendommen, som er åpen om lørdagene.

Kongeskogen, mellom Bygdøy sjøbad og Huk, ble tidligere kalt Storskoven, og utgjør sammen med Hengsåsen storparten av skogarealet. 828 daa er produktiv skog. Det finnes 9,5 km opparbeidede turveier og 8,5 km større stier. Allerede prins Frederik av Hessen, som var visestattholder i Norge 1810–13, fikk anlagt turveier. Kongene Karl Johan og Oscar 2 førte arbeidet videre. Kammerherre Christian Holst, som ble bestyrer av kongsgården 1847, var blant dem som arbeidet iherdig for å gjøre den til et mønsterbruk. Under den annen verdenskrig var deler av skogen avsperret, og her var det plassert flere kamuflerte garasjer.