Agra Margarinfabrik

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Agra Margarinfabrik i Sofienberggata 19 rundt 1920. - Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons

Agra Margarinfabrik, fabrikk grunnlagt i 1885 (lagt ned i 2013) av meierimannen Knut Knutsen Heje (1852–1942) og ingeniør J.A. Mørch, den første tiden under navnet The Scandinavian Dairy Company. Produksjonen startet i Akersgata, men ble raskt flyttet til Sofienberggata 19, der man overtok lokalene til Agra Sæbefabrik og tok navnet Agra Margarinsmørfabrik, senere Agra Margarinfabrik. Mørch solgte sin eierandel i 1895, og selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1914. Agra produserte i 1907 Nordens første plantemargarin og kom i 1919 med Melange; også andre produkter som smult, kokosfett og bakeoljer. Den hadde 1897–1958 en datterfabrikk i Stockholm.

I 1936 dannet Agra og flere andre bedrifter salgssentralen Margarincentralen, som i 1970 ble til Forenede Margarinfabrikker (Forma). Agra kjøpte etter hvert ut de andre aksjonærene i Forma og dannet i 1997 selskapet Mills med Agra Industrier som eier. Mills var fra 1950-årene varemerke for majones, kaviar, sennep, ketchup, potetmos, kaffe m.m. produsert for Margarincentralen. Foruten hovedkontor og fabrikk (majonesproduksjon) i Sofienberggata 19, har Mills virksomhet i Fredrikstad (margarin), Drammen (Delikat salater og posteier) og Trondheim (kaviar), samt i Sverige, Danmark og Polen. Agra Industrier er eid av Heje-familien og den nederlandsk-britiske næringsmiddelprodusenten Unilever, som kom inn som en stor eier allerede i 1929.

I 2013 ble majonesproduksjonen på Grünerløkka nedlagt og flyttet til Fredrikstad, og det gamle fabrikkbygget i Sofienberggata 19 ble vedtatt ombygd til hovedkontor for Agra Foods AS, kalt Mat- og merkevarehuset (ark. Ledsten Arkitektur AS/Element arkitekter AS). Den vellykkede transformasjonen fra majonesfabrikk til moderne kontorer med åpne, luftige lokaler og en elegant fasade med LED-belysning mot Sofienbergparken ble fullført i 2016. Prosjektet fikk Oslo Bys arkitekturpris 2017.