Forskjell mellom versjoner av «Vinderen gård»
(Created page with "Også skrevet Vindern, gnr. 39/1, Tunfaret 11, hadde i norrønt navnet Vindarin. Vind er sannsynligvis et eldre navn på Sognsvannsbekken og kommer av den «vindede», snodde...") |
(l inn en lenke) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Også skrevet Vindern, gnr. 39/1, Tunfaret 11, hadde i norrønt navnet Vindarin. Vind er sannsynligvis et eldre navn på Sognsvannsbekken og kommer av den «vindede», snodde elven. Gården var delt i flere bruk i middelalderen. To av disse omtales som klostergods under henholdsvis Nonneseter og Hovedøya. Fra 1651 ble brukene slått sammen og gården var krongods. Vinderen ble solgt med Saggrunn og Bjørnsjø skog 1663. 1794 ble gården solgt til brukeren Lars Pedersen Winderen. Gården hadde ca. 6000 mål skog nord for Skjærsjøen og seter (Vindernseter) ved vestsiden av Skjærsjøen. Navnet er bevart i Vindernhøgda og Vindernsetermosen. Skogen ble fradelt 1873. Før utparselleringen av villatomter hadde gården ca. 500 mål innmark. Gården hadde tre husmannsplasser i 1771: Burcherud, Nordre og Søndre Schougplads. | + | Også skrevet Vindern, gnr. 39/1, [[Tunfaret]] 11, hadde i norrønt navnet Vindarin. Vind er sannsynligvis et eldre navn på Sognsvannsbekken og kommer av den «vindede», snodde elven. Gården var delt i flere bruk i middelalderen. To av disse omtales som klostergods under henholdsvis Nonneseter og Hovedøya. Fra 1651 ble brukene slått sammen og gården var krongods. Vinderen ble solgt med Saggrunn og Bjørnsjø skog 1663. 1794 ble gården solgt til brukeren Lars Pedersen Winderen. Gården hadde ca. 6000 mål skog nord for Skjærsjøen og seter (Vindernseter) ved vestsiden av Skjærsjøen. Navnet er bevart i Vindernhøgda og Vindernsetermosen. Skogen ble fradelt 1873. Før utparselleringen av villatomter hadde gården ca. 500 mål innmark. Gården hadde tre husmannsplasser i 1771: Burcherud, Nordre og Søndre Schougplads. |
Av gården er det nå kun våningshuset fra første halvdel av 1800-tallet som er bevart. Tidligere var det her et innebygd tun med en sidebygning (denne brant ned 1954) og uthus, bl.a. stall der man hadde 9 hester og fjøs med 50 kuer. Innkjørselen fra Blindernveisiden gikk gjennom en portal i en av driftsbygningene. Gårdens adresse var Blindernveien 78, og ved Blindernveien lå det to portbygninger, hvorfra en allé førte frem til gården. Portbygningene ble revet i 1960-årene for å gi plass til boligblokken med adresse Tunfaret 12. Nedenfor gårdsanlegget hadde man en mølle ved fossen Sognsvannbekken, ennå kan man se rester av fundamentene her. | Av gården er det nå kun våningshuset fra første halvdel av 1800-tallet som er bevart. Tidligere var det her et innebygd tun med en sidebygning (denne brant ned 1954) og uthus, bl.a. stall der man hadde 9 hester og fjøs med 50 kuer. Innkjørselen fra Blindernveisiden gikk gjennom en portal i en av driftsbygningene. Gårdens adresse var Blindernveien 78, og ved Blindernveien lå det to portbygninger, hvorfra en allé førte frem til gården. Portbygningene ble revet i 1960-årene for å gi plass til boligblokken med adresse Tunfaret 12. Nedenfor gårdsanlegget hadde man en mølle ved fossen Sognsvannbekken, ennå kan man se rester av fundamentene her. | ||
Revisjonen fra 28. nov. 2017 kl. 16:11
Også skrevet Vindern, gnr. 39/1, Tunfaret 11, hadde i norrønt navnet Vindarin. Vind er sannsynligvis et eldre navn på Sognsvannsbekken og kommer av den «vindede», snodde elven. Gården var delt i flere bruk i middelalderen. To av disse omtales som klostergods under henholdsvis Nonneseter og Hovedøya. Fra 1651 ble brukene slått sammen og gården var krongods. Vinderen ble solgt med Saggrunn og Bjørnsjø skog 1663. 1794 ble gården solgt til brukeren Lars Pedersen Winderen. Gården hadde ca. 6000 mål skog nord for Skjærsjøen og seter (Vindernseter) ved vestsiden av Skjærsjøen. Navnet er bevart i Vindernhøgda og Vindernsetermosen. Skogen ble fradelt 1873. Før utparselleringen av villatomter hadde gården ca. 500 mål innmark. Gården hadde tre husmannsplasser i 1771: Burcherud, Nordre og Søndre Schougplads.
Av gården er det nå kun våningshuset fra første halvdel av 1800-tallet som er bevart. Tidligere var det her et innebygd tun med en sidebygning (denne brant ned 1954) og uthus, bl.a. stall der man hadde 9 hester og fjøs med 50 kuer. Innkjørselen fra Blindernveisiden gikk gjennom en portal i en av driftsbygningene. Gårdens adresse var Blindernveien 78, og ved Blindernveien lå det to portbygninger, hvorfra en allé førte frem til gården. Portbygningene ble revet i 1960-årene for å gi plass til boligblokken med adresse Tunfaret 12. Nedenfor gårdsanlegget hadde man en mølle ved fossen Sognsvannbekken, ennå kan man se rester av fundamentene her.
Utparselleringen av gården startet under Jens Winderen i 1890-årene (det var han som var gift med Anne Marie Winderen, som veien ved Blindern stasjon er oppkalt etter). De fleste tomtene ble solgt omkring 1912 i forbindelse med oppføringen av ▶«Hansen-byen».