Forskjell mellom versjoner av «Vestre Grefsen gård»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
'''Vestre Grefsen''', gård med gnr. 73/321 (73/1 i 1903), [[Glads vei]] 23. Gården var klostergods under cistersienserklosteret på [[Hovedøya]] i 1550-årene. Den ble bondeselveie i 1684, men var senere eid av Christianiaborgere. Den mest kjente var proprietær Fredrik Glad, som eide den fra 1784 til 1840. Glad oppførte en enetasjes hovedbygning med svalgang, og anla ny vei i «smuk linje» fra [[O, Store|Store O]] til Grefsen, den nåværende [[Morells vei]]. Det nåværende våningshuset ble bygd 1900 (ark. Harald Olsen). Siste gårdbruker var Ole Andreas Lilloe-Olsen, som døde 1940. Gården ble utparsellert. I 1935 ble våningshuset overtatt av nonneordnen St. Josephsøstrene. Gården hadde to husmannsplasser i 1771: Grefsenstuen og Korsveien.
+
'''Vestre Grefsen''', gård med gnr. 73/321 (73/1 i 1903), [[Glads vei]] 23. Gården var klostergods under cistersienserklosteret på [[Hovedøya]] i 1550-årene. Den ble bondeselveie i 1684, men var senere eid av Christianiaborgere. Den mest kjente var proprietær Fredrik Glad, som eide den fra 1784 til 1840. Glad oppførte en enetasjes hovedbygning med svalgang, og anla ny vei i «smuk linje» fra [[O, Store (Storo)|Store O]] til Grefsen, den nåværende [[Morells vei]]. Det nåværende, toetasjes våningshuset i mur ble bygd 1900 (ark. Harald Olsen). Siste gårdbruker var Ole Andreas Lilloe-Olsen, som døde 1940. Gården ble utparsellert. I 1935 ble våningshuset overtatt av nonneordnen St. Josephsøstrene. I 1940 ble gården rekvirert av tyskerne, og i perioder under krigen bodde general von Falkenhorst her. Ved innkjørselen var det vakt og skilderhus.
 +
 
 +
Gården hadde to husmannsplasser i 1771: Grefsenstuen og Korsveien.
 +
[[Kategori:Gårder]]
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Revisjonen fra 13. apr. 2018 kl. 12:35

Vestre Grefsen, gård med gnr. 73/321 (73/1 i 1903), Glads vei 23. Gården var klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya i 1550-årene. Den ble bondeselveie i 1684, men var senere eid av Christianiaborgere. Den mest kjente var proprietær Fredrik Glad, som eide den fra 1784 til 1840. Glad oppførte en enetasjes hovedbygning med svalgang, og anla ny vei i «smuk linje» fra Store O til Grefsen, den nåværende Morells vei. Det nåværende, toetasjes våningshuset i mur ble bygd 1900 (ark. Harald Olsen). Siste gårdbruker var Ole Andreas Lilloe-Olsen, som døde 1940. Gården ble utparsellert. I 1935 ble våningshuset overtatt av nonneordnen St. Josephsøstrene. I 1940 ble gården rekvirert av tyskerne, og i perioder under krigen bodde general von Falkenhorst her. Ved innkjørselen var det vakt og skilderhus.

Gården hadde to husmannsplasser i 1771: Grefsenstuen og Korsveien.