Forskjell mellom versjoner av «Vestre Aker sogn»

Linje 1: Linje 1:
'''Vestre Aker sogn''', et såkalt administrativt sogn 1861–1948 i det tidligere [[Aker herred]], oppretet 1837. I 1861 ble det store landsognet ''Aker sogn'' med de to kirkene [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] (1855) og [[Østre Aker kirke|Østre Aker]] (1860), delt i de to sognene Vestre Aker sogn og [[Østre Aker sogn]]. Den opprinnelige ''Aker kirke'' var kjøpt av Kristiania og fikk da navnet [[Gamle Aker kirke|Gamle Aker]]. Vestre Aker sogn ble også eget lensmannsdistrikt inntil kommunesammenslåingen i 1948. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av Nordmarka helt opp til grensen mot Lunner. I 1906 ble det opprettet to sogn til, [[Ullern sogn|Ullern]] i Vest og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]] i sør. I Vestre Aker ble det i 1937 skilt ut tre menigheter: Ris i vest med grense til Ullern, Vestre Aker menighet i midten og Grefsen i øst med grense mot Østre Aker. Tross slike oppdelinger av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret. 1861–1899 valgte Vestre Aker tolv, 1899–1907 24, 1907–1922 tolv og fra 1922 20. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.
+
'''Vestre Aker sogn''', et såkalt administrativt sogn 1861–1948 i det tidligere [[Aker herred]], oppretet 1837. I 1861 ble det store landsognet ''Aker sogn'' med de to kirkene [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] (1855) og [[Østre Aker kirke|Østre Aker]] (1860), delt i de to sognene Vestre Aker sogn og [[Østre Aker sogn]]. Den opprinnelige ''Aker kirke'' var kjøpt av Kristiania og fikk da navnet [[Gamle Aker kirke|Gamle Aker]]. Vestre Aker sogn ble også eget lensmannsdistrikt inntil kommunesammenslåingen i 1948. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av Nordmarka helt opp til grensen mot Lunner. I 1906 ble det opprettet to sogn til, [[Ullern sogn|Ullern]] i Vest, skilt ut fra Vestre Aker og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]] i sør , utskilt fra Østre Aker. I Vestre Aker ble det i 1937 skilt ut tre menigheter: Ris i vest med grense til Ullern, Vestre Aker menighet i midten og Grefsen i øst med grense mot Østre Aker. Tross slike oppdelinger av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret. 1861–1899 valgte Vestre Aker tolv, 1899–1907 24, 1907–1922 tolv og fra 1922 20. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.
  
 
På veggen til Akers gamle herredshus i [[Trondheimsveien]] 5 er er de fire Aker-sognenes symboler fremstilt som relieffer i teglsteinsfasaden mot [[Heimdalsgata]].
 
På veggen til Akers gamle herredshus i [[Trondheimsveien]] 5 er er de fire Aker-sognenes symboler fremstilt som relieffer i teglsteinsfasaden mot [[Heimdalsgata]].
 
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
 
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
 
[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]]
 
[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]]

Revisjonen fra 5. feb. 2020 kl. 16:53

Vestre Aker sogn, et såkalt administrativt sogn 1861–1948 i det tidligere Aker herred, oppretet 1837. I 1861 ble det store landsognet Aker sogn med de to kirkene Vestre Aker (1855) og Østre Aker (1860), delt i de to sognene Vestre Aker sogn og Østre Aker sogn. Den opprinnelige Aker kirke var kjøpt av Kristiania og fikk da navnet Gamle Aker. Vestre Aker sogn ble også eget lensmannsdistrikt inntil kommunesammenslåingen i 1948. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av Nordmarka helt opp til grensen mot Lunner. I 1906 ble det opprettet to sogn til, Ullern i Vest, skilt ut fra Vestre Aker og Nordstrand i sør , utskilt fra Østre Aker. I Vestre Aker ble det i 1937 skilt ut tre menigheter: Ris i vest med grense til Ullern, Vestre Aker menighet i midten og Grefsen i øst med grense mot Østre Aker. Tross slike oppdelinger av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret. 1861–1899 valgte Vestre Aker tolv, 1899–1907 24, 1907–1922 tolv og fra 1922 20. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.

På veggen til Akers gamle herredshus i Trondheimsveien 5 er er de fire Aker-sognenes symboler fremstilt som relieffer i teglsteinsfasaden mot Heimdalsgata.