Forskjell mellom versjoner av «Vestre Aker sogn»

 
(9 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Vestre Aker sogn''', et tidligere såkalt administrativt sogn eller sognekommune i det tidligere [[Aker herred]] (1861–1948). 1861 ble Aker delt i to sogn – Vestre og Østre Aker med hver sine sognekirker. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av Nordmarka helt opp til grensen mot Lunner.      
+
'''Vestre Aker sogn''', et såkalt administrativt sogn 1861–1948 i det tidligere [[Aker herred]], som ble opprettet 1837. I 1861 ble det store landsognet ''Aker sogn'' med de to kirkene [[Vestre Aker kirke|Vestre Aker]] (1855) og [[Østre Aker kirke|Østre Aker]] (1860), delt i de to sognene Vestre Aker sogn og [[Østre Aker sogn]]. Den opprinnelige ''Aker kirke'' var kjøpt av Kristiania og fikk da navnet [[Gamle Aker kirke|Gamle Aker]]. Vestre Aker sogn ble også eget lensmannsdistrikt inntil kommunesammenslåingen i 1948. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av [[Nordmarka]] helt opp til grensen mot Lunner. I 1906 ble det opprettet to sogn til, [[Ullern sogn|Ullern]] i Vest, skilt ut fra Vestre Aker, og [[Nordstrand sogn|Nordstrand]] i sør, utskilt fra Østre Aker. I Vestre Aker ble det i 1937 skilt ut tre menigheter: Ris i vest med grense til Ullern, Vestre Aker menighet i midten og Grefsen i øst med grense mot Østre Aker. Tross slike oppdelinger av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret. 1861–99 valgte Vestre Aker tolv, 1899–1907 24, 1907–22 tolv og fra 1922 20. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.
  
I 1906 skjedde en ny oppdeling, og man fikk fire sogn (regnet vestfra): Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand sogn. Tross senere oppdeling av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret, fra 1861 til 1899 begge tolv hver, fra 1899 til 1907 begge 24 hver, fra 1907 til 1922 alle fire tolv hver. Fra 1922 valgte Ullern 12, Vestre Aker 20, Østre Aker 16 og Nordstrand 12. Østre Akers antall ble 1939 vedtatt økt til 20, men det ble bare aktuelt for valget i 1945. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.  
+
På veggen til Akers gamle herredshus i [[Trondheimsveien]] 5 er er de fire Aker-sognenes symboler fremstilt som relieffer i teglsteinsfasaden mot [[Heimdalsgata]]. Vestre Akers viser et grantre og en elv (Nordmarksvassdraget).  
 
+
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
Aker herred ble opprettet 1837.
+
[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]]
 
 
1861 ble Aker herred delt i to sogn, Vestre Aker og Østre Aker.
 

Nåværende revisjon fra 11. feb. 2020 kl. 17:52

Vestre Aker sogn, et såkalt administrativt sogn 1861–1948 i det tidligere Aker herred, som ble opprettet 1837. I 1861 ble det store landsognet Aker sogn med de to kirkene Vestre Aker (1855) og Østre Aker (1860), delt i de to sognene Vestre Aker sogn og Østre Aker sogn. Den opprinnelige Aker kirke var kjøpt av Kristiania og fikk da navnet Gamle Aker. Vestre Aker sogn ble også eget lensmannsdistrikt inntil kommunesammenslåingen i 1948. Sognet omfattet områdene nord for den daværende bygrensen med store deler av Nordmarka helt opp til grensen mot Lunner. I 1906 ble det opprettet to sogn til, Ullern i Vest, skilt ut fra Vestre Aker, og Nordstrand i sør, utskilt fra Østre Aker. I Vestre Aker ble det i 1937 skilt ut tre menigheter: Ris i vest med grense til Ullern, Vestre Aker menighet i midten og Grefsen i øst med grense mot Østre Aker. Tross slike oppdelinger av kirkesognene beholdt man disse sognene som såkalte administrative sogn eller sognekommuner frem til 1948. Hvert sogn valgte egne representanter til herredsstyret. 1861–99 valgte Vestre Aker tolv, 1899–1907 24, 1907–22 tolv og fra 1922 20. Sognets representanter utgjorde et såkalt sognestyre, Akers «herredsdelsutvalg», som hadde innstillingsrett til herredsstyret og dessuten fullmakt og budsjett til å fatte vedtak i en del lokale saker.

På veggen til Akers gamle herredshus i Trondheimsveien 5 er er de fire Aker-sognenes symboler fremstilt som relieffer i teglsteinsfasaden mot Heimdalsgata. Vestre Akers viser et grantre og en elv (Nordmarksvassdraget).