Forskjell mellom versjoner av «Vestbanestasjonen»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(10 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Vestbanestasjonen,''' [[Brynjulf Bulls plass]] 1, tidligere adresse [[Enga (gate)|Enga]] 2–4. Bygningen stod ferdig til [[Drammensbanen|Drammensbanens]] åpning 1872, den er av pusset tegl i nyromansk stil med rundbuede portaler og vinduer (ark. Georg A. Bull). Den tidligere lokalstasjonsbygningen mot [[Dokkveien]] ble bygd 1918–20 (ark. Ivar Næss). Begge bygningene er fredet.   
+
[[Fil:Vestbanestasjonen A-70091 Ua 0005 002.jpg|miniatyr|657x657px|''Vestbanestasjonen mens den fremdeles var jernbanestasjon, antagelig fotografert i begynnelsen av 1960-årene. - Foto K. Nordahl / Oslo byarkiv / Creative Commons'']]
 +
'''Vestbanestasjonen,''' [[Brynjulf Bulls plass]] 1, tidligere adresse [[Enga (gate)|Enga]] 2–4. Bygningen stod ferdig til [[Drammensbanen|Drammensbanens]] åpning 1872, den er av pusset tegl i nyromansk stil med rundbuede portaler og vinduer (ark. Georg A. Bull). Før anleggelsen av stasjonen gikk en sumpete liten vik, [[Pipervikens Strandlere]], inn på sørsiden av der stasjonsbygningen ble bygd.   
  
Under krigen oppførte tyskerne en ekstra reisegods- og lagerbrakke på stasjonen. Natten til 2. februar 1942 ble stasjonsbygningen utsatt for et bombeanslag, utført av [[Osvald-gruppa]] i forbindelse med den kommende statsakten på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Samtidig skjedde en tilsvarende eksplosjon på [[Østbanestasjonen|Østbanen]]. På Vestbanen skjedde eksplosjonen i venteværelset for tredje klasse. Det ble brann og betydelige ødeleggelser, og en person ble alvorlig skadet. Disse to bombeanslagene var de første sabotasjeaksjonene i Oslo under krigen. 10. desember 1944 prøvde sabotører fra Aks 13000 å sprenge syv tankvogner med bensin som tilhørte ''Wehrmacht Luft''. Sprengladningene ble antagelig oppdaget av tyske vakter, noe som avverget en voldsom eksplosjon.  
+
Den tidligere lokalstasjonsbygningen mot [[Dokkveien]] ble bygd 1918–20 (ark. Ivar Næss). Begge bygningene er fredet.
  
Hovedbygningen ble innvendig ombygd og fikk bl.a. ny ventehall 1952–54. Etter Oslo-tunnelens åpning 1980 ble lokaltogtrafikken til Asker og Drammen omlagt via [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]] og [[Nationaltheatret stasjon]]. Siden gikk bare Vestfoldbanen og Sørlandsbanen fra Vestbanestasjonen, som ble endelig nedlagt 1989. Bygningen ble deretter en tid brukt bl.a. til informasjonssenter, mens sporområdet var parkeringsplasser. Musikkteatret (Den norske Opera: Barne- og ungdomsscenen) holdt til i den tidligere ilgodsbygningen fra 1991. Vestbanens venner ble stiftet 1992. Bygningens fremtid var lenge usikker, men den ble fredet i 1994. Allikevel gikk regjeringen inn for å bygge opera her, og fra arkitekthold ble det hevdet at Vestbanebygningen ikke kunne være hellig. Blant dem som gikk sterkt inn for bevaring var [[Fortidsminneforeningen]] og [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]].  
+
Hovedbygningen ble innvendig ombygd og fikk bl.a. ny ventehall i 1952–54. Etter Oslo-tunnelens åpning 1980 ble lokaltogtrafikken til Asker og Drammen omlagt via [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]] og [[Nationaltheatret stasjon]]. Siden gikk bare Vestfoldbanen og Sørlandsbanen fra Vestbanestasjonen, som ble endelig nedlagt 1989. Bygningen ble deretter en tid brukt bl.a. til informasjonssenter, mens sporområdet var parkeringsplasser. Musikkteatret (Den norske Opera: Barne- og ungdomsscenen) holdt til i den tidligere ilgodsbygningen fra 1991. Vestbanens venner ble stiftet 1992. Bygningens fremtid var lenge usikker, men den ble fredet i 1994. Allikevel gikk regjeringen inn for å bygge opera her, og fra arkitekthold ble det hevdet at Vestbanebygningen ikke kunne være hellig. Blant dem som gikk sterkt inn for bevaring var [[Fortidsminneforeningen]] og [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]].  
  
 
Tomten ble allikevel lenge ansett som aktuell for et operahus, men Stortinget vedtok 1999 å bygge opera i Bjørvika. Senere planer har bl.a. inkludert bibliotek og internasjonalt fredssenter.  I 2002 vant det nederlandske arkitektfirmaet OMA en arkitektkonkurranse om utnyttelse av stasjonstomten vest for stasjonsbygningen. Prosjektet var tenkt realisert rundt 2010, og gi ville gi stasjonsbygningen en rekke større, nye nabobygninger, bl.a. et dominerende høyhus. Prosjektet, som var meget kontroversielt, ble imidlertid skrinlagt. Til slutt ble [[Nobels fredssenter]] åpnet i Vestbanebygningen 2005.  
 
Tomten ble allikevel lenge ansett som aktuell for et operahus, men Stortinget vedtok 1999 å bygge opera i Bjørvika. Senere planer har bl.a. inkludert bibliotek og internasjonalt fredssenter.  I 2002 vant det nederlandske arkitektfirmaet OMA en arkitektkonkurranse om utnyttelse av stasjonstomten vest for stasjonsbygningen. Prosjektet var tenkt realisert rundt 2010, og gi ville gi stasjonsbygningen en rekke større, nye nabobygninger, bl.a. et dominerende høyhus. Prosjektet, som var meget kontroversielt, ble imidlertid skrinlagt. Til slutt ble [[Nobels fredssenter]] åpnet i Vestbanebygningen 2005.  
  
I 2008 ble det bestemt at den fremtidige bygningen for [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] skulle bygges på Vestbanetomten.  Arkitektkonkurransen om nybygg ble 2010 vunnet av det tyske firmaet Kleihues + Schuwerk, planlagt ferdigstilt i 2020. Det ruvende bygget blir liggende bak den lille, gamle stasjonsbygningen, markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]].
+
I 2008 ble det bestemt at den fremtidige bygningen for [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] skulle bygges på Vestbanetomten.  Arkitektkonkurransen om nybygg ble 2010 vunnet av det tyske firmaet Kleihues + Schuwerk, planlagt ferdigstilt i 2020. Det ruvende bygget blir liggende bak den lille, gamle stasjonsbygningen, markert med [[Blå skilt|blått skilt]], satt opp av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]].
 +
 
 +
==== Vestbanestasjonen under okkupasjonstiden ====
 +
Under krigen oppførte tyskerne en ekstra reisegods- og lagerbrakke på stasjonen. Natten til 2. februar 1942 ble stasjonsbygningen utsatt for et bombeanslag, utført av [[Osvald-gruppa]] i forbindelse med den kommende statsakten på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Samtidig skjedde en tilsvarende eksplosjon på [[Østbanestasjonen|Østbanen]]. På Vestbanen skjedde eksplosjonen i venteværelset for tredje klasse. Det ble brann og betydelige ødeleggelser, og en person ble alvorlig skadet. Disse to bombeanslagene var de første sabotasjeaksjonene i Oslo under krigen. 10. desember 1944 prøvde sabotører fra Aks 13000 å sprenge syv tankvogner med bensin som tilhørte ''Wehrmacht Luft''. Sprengladningene ble antagelig oppdaget av tyske vakter, noe som avverget en voldsom eksplosjon.
  
 
[[Kategori:Jernbane]]
 
[[Kategori:Jernbane]]
Linje 15: Linje 19:
 
[[Kategori:Stasjonsbygninger]]
 
[[Kategori:Stasjonsbygninger]]
 
[[Kategori:Fredede bygninger]]
 
[[Kategori:Fredede bygninger]]
 +
 +
{{#coordinates:primary|59.91159105|10.7302089094205|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]
 +
[[Kategori:Byvekst og fornyelse 1980-2024]]

Nåværende revisjon fra 22. apr. 2021 kl. 14:32

Vestbanestasjonen mens den fremdeles var jernbanestasjon, antagelig fotografert i begynnelsen av 1960-årene. - Foto K. Nordahl / Oslo byarkiv / Creative Commons

Vestbanestasjonen, Brynjulf Bulls plass 1, tidligere adresse Enga 2–4. Bygningen stod ferdig til Drammensbanens åpning 1872, den er av pusset tegl i nyromansk stil med rundbuede portaler og vinduer (ark. Georg A. Bull). Før anleggelsen av stasjonen gikk en sumpete liten vik, Pipervikens Strandlere, inn på sørsiden av der stasjonsbygningen ble bygd.

Den tidligere lokalstasjonsbygningen mot Dokkveien ble bygd 1918–20 (ark. Ivar Næss). Begge bygningene er fredet.

Hovedbygningen ble innvendig ombygd og fikk bl.a. ny ventehall i 1952–54. Etter Oslo-tunnelens åpning 1980 ble lokaltogtrafikken til Asker og Drammen omlagt via Oslo S og Nationaltheatret stasjon. Siden gikk bare Vestfoldbanen og Sørlandsbanen fra Vestbanestasjonen, som ble endelig nedlagt 1989. Bygningen ble deretter en tid brukt bl.a. til informasjonssenter, mens sporområdet var parkeringsplasser. Musikkteatret (Den norske Opera: Barne- og ungdomsscenen) holdt til i den tidligere ilgodsbygningen fra 1991. Vestbanens venner ble stiftet 1992. Bygningens fremtid var lenge usikker, men den ble fredet i 1994. Allikevel gikk regjeringen inn for å bygge opera her, og fra arkitekthold ble det hevdet at Vestbanebygningen ikke kunne være hellig. Blant dem som gikk sterkt inn for bevaring var Fortidsminneforeningen og Oslo Byes Vel.

Tomten ble allikevel lenge ansett som aktuell for et operahus, men Stortinget vedtok 1999 å bygge opera i Bjørvika. Senere planer har bl.a. inkludert bibliotek og internasjonalt fredssenter. I 2002 vant det nederlandske arkitektfirmaet OMA en arkitektkonkurranse om utnyttelse av stasjonstomten vest for stasjonsbygningen. Prosjektet var tenkt realisert rundt 2010, og gi ville gi stasjonsbygningen en rekke større, nye nabobygninger, bl.a. et dominerende høyhus. Prosjektet, som var meget kontroversielt, ble imidlertid skrinlagt. Til slutt ble Nobels fredssenter åpnet i Vestbanebygningen 2005.

I 2008 ble det bestemt at den fremtidige bygningen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skulle bygges på Vestbanetomten. Arkitektkonkurransen om nybygg ble 2010 vunnet av det tyske firmaet Kleihues + Schuwerk, planlagt ferdigstilt i 2020. Det ruvende bygget blir liggende bak den lille, gamle stasjonsbygningen, markert med blått skilt, satt opp av Oslo Byes Vel.

Vestbanestasjonen under okkupasjonstiden

Under krigen oppførte tyskerne en ekstra reisegods- og lagerbrakke på stasjonen. Natten til 2. februar 1942 ble stasjonsbygningen utsatt for et bombeanslag, utført av Osvald-gruppa i forbindelse med den kommende statsakten på Akershus. Samtidig skjedde en tilsvarende eksplosjon på Østbanen. På Vestbanen skjedde eksplosjonen i venteværelset for tredje klasse. Det ble brann og betydelige ødeleggelser, og en person ble alvorlig skadet. Disse to bombeanslagene var de første sabotasjeaksjonene i Oslo under krigen. 10. desember 1944 prøvde sabotører fra Aks 13000 å sprenge syv tankvogner med bensin som tilhørte Wehrmacht Luft. Sprengladningene ble antagelig oppdaget av tyske vakter, noe som avverget en voldsom eksplosjon.