Forskjell mellom versjoner av «Vahl skole»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Herslebs gate 26, barneskole (1–7), åpnet 1897. Treetasjes bygning oppført i rød tegl (ark. Harald Olsen) som Vahlsgadens folkeskole på det som den gang var Vahls plass...")
 
 
(13 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Herslebs gate 26, barneskole (1–7), åpnet 1897. Treetasjes bygning oppført i rød tegl (ark. Harald Olsen) som Vahlsgadens folkeskole på det som den gang var Vahls plass (nå Rudolf Nilsens plass). Trappehus i midtpartiet, delt for å atskille jenter og gutter. På hver sin side av hovedbygningen ble det oppført overlærerbolig og gymnastikksal. Folkeskolen fikk 1922 ny bygning i Herslebs gate 20b og fortsatte under navnet Hersleb skole, mens den gamle bygningen ble overtatt av Vahl høiere almenskole, den første kommunale videregående skole på byens østkant, i drift 1922–83.
+
[[Fil:Vahl skole 2.jpg|miniatyr|600x600px|''Vahl skole med daværende Vahls plass foran forografert rundt 1910. Rektorboligen til venstre. Gymsalsbygningen til høyre. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons'' ]]
 +
'''Vahl skole''', [[Herslebs gate]] 26, barneskole (1–7), åpnet 1897. Treetasjes bygning oppført i rød tegl (ark. Harald Olsen) som ''Vahlsgadens folkeskole'' på det som den gang var Vahls plass (nå [[Rudolf Nilsens plass]]). Trappehus i midtpartiet, delt for å atskille jenter og gutter. På hver sin side av hovedbygningen ble det oppført overlærerbolig og gymnastikksal. Folkeskolen fikk 1922 ny bygning i Herslebs gate 20b og fortsatte under navnet [[Hersleb skole]], mens den gamle bygningen ble overtatt av ''Vahl høiere almenskole'', den første kommunale videregående skole på byens østkant. Det første året som høyere skole (1922/23) ble det satt i gang fire middelskoleklasser. Året etter ble den første realklassen på gymnaset startet, og i 1926 kunne så de 16 første artianerne uteksamineres fra Vahl skole. Skolen som høyere skole, senere videregående skole, var i drift 1922–83.  
  
Fra 1983 ble skolen leid ut til Akershus fylkeskommune og bl.a. brukt som opplæringssenter. Fra 1997 er skolen igjen grunnskole. Skolen var nasjonal demonstrasjonsskole 2005–07. Den har byomfattende spesialklasse for elever med spesielle behov. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1900 (1520 elever). Skoleåret 2008/09 hadde skolen 324 elever, 95 % minoritetsspråklige (høst 2009).  
+
Fra 1983 ble skolen leid ut til Akershus fylkeskommune og bl.a. brukt som opplæringssenter. Fra 1997 er skolen igjen grunnskole. Skolen var nasjonal demonstrasjonsskole 2005–07. Den har byomfattende spesialpedagogisk undervisningstilbud for elever med psykisk utviklingshemning. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1900 (1520 elever). Skoleåret 2023/24 hadde skolen 203 elever. Skolens gamle rektorbolig leies ut til klubbhus for Sportsklubben [[Sterling]].  
  
Under den annen verdenskrig var skolen rekvirert av tyskerne fra 21. april 1940 og til krigens slutt. Undervisningen foregikk i okkupasjonstiden på Foss skole, på Kristelig Gymnasium, i Zoologisk og Botanisk museum på Tøyen og i de to stuene i skolens rektorbolig. Belegget av tyskere kunne variere fra rundt 100 til ca. 1000. Etter krigen ble skolen til å begynne med brukt til innkvartering av allierte soldater. 21. januar 1946 ble den frigitt, og 23. mai 1946 kunne skolen igjen tas i bruk. Store oppussingsarbeider var nødvendige, og de var ikke ferdige før våren 1948. 4. mai 1948 brøt det ut brann på loftet midt i skoletiden. Brannen spredte seg, og hele bygningen var i fare. Men brannvesenet klarte å begrense ilden, og elevenes innsats med å dekke gulvene i 2. og 3. etasje med sagspon gjorde at de nye gulvene ikke fikk alvorlige vannskader, og undervisningen kunne fortsette i tiden som fulgte mens bygningen fikk nytt tak.
+
Under den annen verdenskrig var skolen rekvirert av tyskerne fra 21. april 1940 og til krigens slutt. Undervisningen foregikk i okkupasjonstiden på [[Foss videregående skole|Foss skole]], på [[Kristelig Gymnasium]], i [[Zoologisk museum|Zoologisk]] og [[Botanisk hage og museum|Botanisk museum]] på Tøyen og i de to stuene i skolens rektorbolig. Belegget av tyskere kunne variere fra rundt 100 til ca. 1000. Etter krigen ble skolen til å begynne med brukt til innkvartering av allierte soldater. 21. januar 1946 ble den frigitt, og 23. mai 1946 kunne skolen igjen tas i bruk. Store oppussingsarbeider var nødvendige, og de var ikke ferdige før våren 1948.  
  
Skolen fikk et tilbygg med ny gymnastikksal i 1960-årene. Skolens gymnasiesamfunn het Frysja, skoleavisen Vahlposten og russemerket var en hval.
+
4. mai 1948 brøt det ut brann på loftet midt i skoletiden. Brannen spredte seg, og hele bygningen var i fare. Men brannvesenet klarte å begrense ilden, og elevenes innsats med å dekke gulvene i 2. og 3. etasje med sagspon gjorde at de nye gulvene ikke fikk alvorlige vannskader, og undervisningen kunne fortsette i tiden som fulgte mens bygningen fikk nytt tak.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
Skolen fikk et tilbygg med ny gymnastikksal i 1960-årene. Skolens gymnasiesamfunn het «Frysja,» skoleavisen «Vahlposten» og russemerket var en hval.
  
[[Herslebs gate]], [[Tøyen dppage2]]
+
[[Kategori:Skoler]]
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 +
{{#coordinates:primary|59.916714|10.766726|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 2. jan. 2024 kl. 15:11

Vahl skole med daværende Vahls plass foran forografert rundt 1910. Rektorboligen til venstre. Gymsalsbygningen til høyre. - Foto ukjent fotograf / Oslo Museum / Creative Commons

Vahl skole, Herslebs gate 26, barneskole (1–7), åpnet 1897. Treetasjes bygning oppført i rød tegl (ark. Harald Olsen) som Vahlsgadens folkeskole på det som den gang var Vahls plass (nå Rudolf Nilsens plass). Trappehus i midtpartiet, delt for å atskille jenter og gutter. På hver sin side av hovedbygningen ble det oppført overlærerbolig og gymnastikksal. Folkeskolen fikk 1922 ny bygning i Herslebs gate 20b og fortsatte under navnet Hersleb skole, mens den gamle bygningen ble overtatt av Vahl høiere almenskole, den første kommunale videregående skole på byens østkant. Det første året som høyere skole (1922/23) ble det satt i gang fire middelskoleklasser. Året etter ble den første realklassen på gymnaset startet, og i 1926 kunne så de 16 første artianerne uteksamineres fra Vahl skole. Skolen som høyere skole, senere videregående skole, var i drift 1922–83.

Fra 1983 ble skolen leid ut til Akershus fylkeskommune og bl.a. brukt som opplæringssenter. Fra 1997 er skolen igjen grunnskole. Skolen var nasjonal demonstrasjonsskole 2005–07. Den har byomfattende spesialpedagogisk undervisningstilbud for elever med psykisk utviklingshemning. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1900 (1520 elever). Skoleåret 2023/24 hadde skolen 203 elever. Skolens gamle rektorbolig leies ut til klubbhus for Sportsklubben Sterling.

Under den annen verdenskrig var skolen rekvirert av tyskerne fra 21. april 1940 og til krigens slutt. Undervisningen foregikk i okkupasjonstiden på Foss skole, på Kristelig Gymnasium, i Zoologisk og Botanisk museum på Tøyen og i de to stuene i skolens rektorbolig. Belegget av tyskere kunne variere fra rundt 100 til ca. 1000. Etter krigen ble skolen til å begynne med brukt til innkvartering av allierte soldater. 21. januar 1946 ble den frigitt, og 23. mai 1946 kunne skolen igjen tas i bruk. Store oppussingsarbeider var nødvendige, og de var ikke ferdige før våren 1948.

4. mai 1948 brøt det ut brann på loftet midt i skoletiden. Brannen spredte seg, og hele bygningen var i fare. Men brannvesenet klarte å begrense ilden, og elevenes innsats med å dekke gulvene i 2. og 3. etasje med sagspon gjorde at de nye gulvene ikke fikk alvorlige vannskader, og undervisningen kunne fortsette i tiden som fulgte mens bygningen fikk nytt tak.

Skolen fikk et tilbygg med ny gymnastikksal i 1960-årene. Skolens gymnasiesamfunn het «Frysja,» skoleavisen «Vahlposten» og russemerket var en hval.