Vålerengen hovedgård
Hjaltlandsgata 1, omtales første gang 1240. Navnet kommer av et forsvunnet gårdsnavn Vålen, i middelalderkildene skrevet Volin eller Valin; førsteleddet sannsynligvis av norrønt váll, som ble brukt om steder som er ryddet ved hugst og brenning av stammene; sisteleddet er vin, naturlig eng. 1270 satte Magnus Lagabøtes bylov bygrensen ved grinden til Vålen. Gården tilhørte Oslo bispestol. Den var på ca. 200 daa jord, og det ble vesentlig dyrket korn. Etter Oslos brann i 1624 ble arealet beskåret, og en del lagt til Oslo Ladegård. 1827 ble Vålerengen hovedgård solgt til Lars Steensgaard, som anla en stor frukthage. Omkring 1860 ble gården overtatt av overrettsakfører Carl Chr. Salomonsen, som omkring 1870 bygde om hovedbygningen, en bygning som sannsynligvis er fra 1700-tallet. Den fikk da det sveitserstilspreget den ennå har. Fra 1870-årene foregikk en storstilt utparsellering, og da kommunen kjøpte gården 1879, var det bare 27 daa igjen. Hovedbygningen har vært prestegård siden 1902.